The curve turns upwards

ja, du leste riktig, kurven peker nå sakte men sikkert oppover. Jeg har skjematisert meg inn i klokkesletter som fyller hele dagen. Og det hjelper, fordi jeg trenger rutiner, og jeg kommer etterhvert inn i det å følge, om ikke alle, så er det utrolig flott å oppleve at jeg faktisk gjør mer enn jeg har gjort på lenge.

Og så gjelder det å ha forståelse for seg selv da, såpass, at man ikke får dårlig samvittighet for å ikke følge planen........men noe får jeg gjort, og da fokuserer jeg på det. Sakte men sikkert kan jeg kanskje lyse opp noens dager.



Ja for det har jeg gjort, jeg er på vei til å kunne tilby livsgledeveiledning, og da vil jo denne bloggen bli brukt mer og mer til å skrive litt om det som skjer på Livsgledestedet. Så den dreier kanskje mot litt andre temaer, men fortsatt er det sikkert plass til det som gir meg livsglede, og som kanskje inspirerer noen andre til å klare å mestre sitt liv på en bedre måte.

Fra nå av gjelder dette:



Så det så!!

Det står til liv....

.......har åpnet opp for gleden i hverdagen igjen. Det kjennes ut som jeg har vært avskrudd og opptørket i lengre tid nå, så jammen var det på tide å kunne innføre fagene humor og glede på timeplanen, og kunnskapen om å ikke ta seg selv særlig høytidelig. Herlig!! Det er livsglede det!!

Ha en knallkjekk lørdag og helg.

Her har jeg plukket inn rognebær, det er kanskje litt sent i sesongen, men dette har jeg drømt om i mange år, uten at jeg har gjort noe med det.

Dagen i dag

er litt ute av kurs. Det kjennes ut som jeg brygger på noe, og har febersymptomer, men det er nok bare immunforsvaret mitt som ikke er som det skal være.......

Jeg tenkte jeg skulle begynne på "oppbygnings"-programmet som min kjære venninne B. satte opp for meg og som jeg skulle begynne å følge fra og med i går.

Antagelig er det meg det skorter litt på (send kjærlighet!) for jeg klarer visst ikke helt å si nei til ting som dukker opp. Dermed endte jeg i går opp med kjøring, og 2 møter for å avklare et par ting. Videre  må jeg antagelig til Oslo for å jobbe torsdag og fredag, og all energi i kroppen fokuserer på dette akkurat nå.

I kjølvannet klager noen over at jeg ikke stiller opp, uten forståelse for at jeg kanskje trenger ro, ellers kan det resultere i at det aldri blir noen å spørre, vet ikke hva som er verst og best jeg, 14 dager uten meg, eller resten av livet......

Men nå skal jeg gjøre dørstokkmila kort og gå ned og spise frokost og finne fram timeplanen. Så får jeg se hva som skjer......håper å kunne følge den fra nuh!!

Bildet nedenfor er et oppmuntringsbilde fra meg til meg.........