For en sjelden gangs skyld tok jeg toget til jobben forrige fredag. Jeg studerer menneskene rundt meg, og tenker på hvor forskrekkelig travelt en del har det. Og dette toppet seg idet jeg gikk av bussen og skulle over veien til jobben. Jeg jobber på et sted hvor det er mange som skal inn på området til samme tid. Det var bare det at vi måtte vente på grønt lys. Det er mange ulike måter å komme seg over veien på i en sånn situasjon......noen ser ikke, og bare går, mens andre ser, og bare går......jeg la spesielt merke til en mann som trykte og trykte på denne knappen som skulle gi grønt lys.......han ble nesten desperat til slutt, og det bredte seg et panisk uttrykk i ansiktet, inntil det endelig ble såpass klart at han også kunne gå. Selv sto jeg og ventet til det ble grønt, og kom til å tenke på at jeg jammen er takknemlig for at jeg har anledning til å stoppe opp og vente, jeg kan ta meg en pustepause, og kanskje få en glimrende ide......eller bare bruke øyeblikket til å trekke pusten ekstra godt og kjenne at jeg lever, her og nå.......ja, ta et riktig hvileskjær.....
Håper du prøver det samme neste gang du venter på grønt lys.....eller venter på buss eller trikk, eller rett og slett er i farta......
