Noen synes kanskje det blir for nært,
er det noe i deres egne såre, mørke sider som ubehagelig og ubeleilig dukker opp?
De samme "noen" synes nemlig også at de kan bestemme,
hva andre skal si og gjøre,
de har meninger om mangt,
om andres gjøren og laden.
Jeg er ikke redd for alle mine sider,
jeg har fått dem fram i bevisstheten,
jeg står for den jeg er, både i glede og sorg,
og i min vare sårbarhet.
Jeg er et menneske, vet dere.
