Som alltid dukker det opp et svar på en nyoppstått utfordring. Svaret her ligger i det å bry seg, og ikke trekke seg tilbake til sin egen trygghet fordi en kanskje ikke akkurat på stående fot vet svaret. Denne nyoppståtte utfordringen gir en unik gave, men også, ja nettopp, utfordringer. Allikevel er det noe ved den som gjør at jeg tar imot den, om det nå blir slik......
For denne gangen kan jeg ikke vike unna, jeg må støtte, utfordre, være delaktig, være til stede.....om jeg mener det jeg har sagt.
Og det gjør jeg, det må jeg gjøre. Det utfordrer roen jeg trenger, det utfordrer meg i mitt engasjement, mitt privatliv, og samtidig gir det meg en unik sjanse til å sette disse grensene som er mine og også andres, og samtidig bli kjent med noen som også ble en del av mitt liv den dagen jeg valgte min kjære.
Det første vi trenger, er en lang prat, min kjære og jeg, så tar vi det derfra. Mer enn det trenger jeg ikke vite akkurat nå....
Men tause kan vi ikke være. Da vil noen føle seg sveket........
Hei. Jeg leste innlegget ditt i dag. Håper det du skrev om din kjære og det å snakke sammen førte til noe som vil føre til noe som er bra.:)
SvarSlettAlt godt fra
Bjørn