Herlige venner

Som jeg har skrevet om tidligere her inne, har det siste året vært preget av utbrenthet, manglende livsglede og etterhvert muskelsmerter i hele kroppen. Muskelsmertene har forverret seg stadig vekk, og her sitter jeg nå med stiv nakke så det holder. Livet mitt har vært litt på vent rett og slett.

Som dere ser kan også sorte hull være vakre, og føre til mye godt

Nå ja, helt nede i det svarte hullet hele tiden har jeg jo ikke vært, det har vært mye glede også, for all del, med en fin kjæreste, flotte unger og herlige venner. Og nå er endelig drømmen oppfylt og livet i dalen kan begynne. Det kan dere lese mere om her.

Jeg har vært i tvil om hvordan bryte gamle mønstre og begynne å komme seg, men min gode venninne trådte til og hjalp meg med en 2 ukers timeplan hvor jeg starter pent med å gjøre noe bra for meg, være egoistisk på en positiv måte. Her er det gjort plass til meditasjon, affirmasjon, healing, turgåing og andre kreative sysler, og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på denne perioden. Dette vil være en god start på mitt nye liv, og jeg tror virkelig på at livsgleden setter fart igjen. Og så håper jeg at jeg kan se tilbake på det siste året med en god porsjon humor og selvironi, og kanskje få laget noen livsglade innlegg om uforstående leger og selvbryting med gjørma.

Jeg vil skrive innlegg her om utviklingen.

Tusen takk til min gode venninne, du er et unikum av en hjelper, du er et stort lys i mitt liv.