Back to basic

Lei av å falle, jeg nå.......
Men når situasjoner oppstår, så er jeg altså der igjen.....
det evinnelige sorte hullet....
samme resultat....handlingslammelse, stor klump i magen, hodepine og bare sove, sove.......
Med andre ord, jeg blir helt ute av kurs......

Det eneste jeg kan gjøre da er å fjerne meg fra stedet, prøve å hente meg inn igjen og få tilbake kreftene.....

Makten og æren...i all evighet

http://nyhetene24.no.msn.com/nyheter/christoffers-mormor-angrer-hver-dag-p%c3%a5-at-jeg-ikke-slo-alarm

Når skal myndigheter og øvrighetspersoner begynne å ta vold i nære relasjoner på alvor. Dette er et eksempel i den verste enden av skalaen, og beskriver hvordan partner blir hjernevasket av maktmennesket. Noen ganger er det faktisk så alvorlig at man ikke engang klarer å reagere og handle når ens egne barn blir mishandlet til døde.......Denne moren og hennes familie er ofre, mor blir straffet som medskyldig.......det hører ingen steder hjemme........hun burde, hun hadde kunnet, hvorfor tok hun ikke affære, hvorfor går hun ikke bare, kommentarer og spørsmål som dukker opp, ja, det dukker opp hos dem som ikke har opplevd dette på kroppen.......

Hvor mange barnemishandlinger, drap, barnevernsofre (pga falske beskyldninger fra den ene parten), fysiske og psykiske mishandlinger skal til før noen tar dette på alvor og beskytter de ofrene som kommer i et maktmenneskes vei?

Det går an å avsløre, bare man snakker lenge nok, kartlegger lenge nok, får ofrene til å føle seg trygge nok på å åpne seg........det finnes tester.......man kan velge å tro på.........

Det er ikke lett å gå når selv brun saus oppleves som en trussel........

Jeg har ikke flere ord, annet enn det som ble uttrykt i dette diktet da jeg hadde det som verst:

Skyer




Sorte skyer stenger for solen

ruvende omfavner de

min glede over livet -

skygger for kjærligheten

som bor i meg,

men som ikke lenger vises.



Øynene mine fulle av tårer,

men uten liv

min lengselselv er tørr

og min flammende ild utbrent.



Jeg omfavner meg selv,

og søker min egen trygghet

innover i meg selv

dit ingen kan nå meg,

der er det best å være



For utenfor er alt jeg gjør galt

ikke si noe men...

heller ikke la være å si noe

de mørke, ruvende skyene

lader opp til tordenvær

men jeg er for svak til å ta opp kampen.



WenChe

Ikke helt i form....

.......heldigvis "bare" fysisk syk, hodepinen vil ikke slippe taket i dag. Da er det godt å bare sitte tilbakelent under dyna og slappe fullstendig av, og finne trøstende ord på Facebook innimellom de sovende øktene.

Jeg får håpe jeg er frisk i morgen, fordi jeg faktisk har lyst til å gå på jobb og få utført mine daglige oppgaver der. Begynner å bli veldig mye bedre av det jeg har slitt med de siste månedene, det hjelper å ta meg selv på alvor og kjenne etter hva som fungerer for meg.......

The Four Seasons, Spring : GRIEG Peer Gynt, The Morning

Kokong

Er det ikke rart dere, at noe man tror man aldri kommer ut av plutselig forsvinner i intet ? Poff.....borte.......etter å ha vært inntullet i et tåkete, tett ullteppe i flere måneder, så plutselig letter alt og man kjenner seg så levende at man nesten sprekker av glede........

Munnviker som vender oppover igjen, øyne som ser utover istedenfor innover, og et snakketøy som virker på interessen for andre, og ikke bare brukes til å fremme egoets selvopptatthet.

Fantastisk! Jeg har ikke flere ord......

Beslutningsvegring.....

"Det går ikke an å bestemme seg for å være lykkelig. Lykke er den gode bivirkning av andre gode beslutninger." Ukjent


Seiler litt med nordavinden fra alle kanter i dag.....har litt problemer med å finne den helt store gleden, så jeg klør meg litt i hodet for å finne ut hvilke gode beslutninger jeg skal fatte i dag.
 
Jeg skriver derfor litt i "dagboken" min, i håp om at noe dukker opp, slik at jeg kan slutte å vegre meg mot å beslutte......
 
Hmmmm, la meg nå se.......hva er egentlig lykke? Ja, for meg akkurat i dag tror jeg det må være at sola skinner, og at det er varmere i været. Det er så herlig med vår. Jeg er takknemlig for min lille familie, for kjærligheten jeg opplever i livet mitt og for alle gode venner som bryr seg, og som jeg kan få lov å bry meg om.
 
Jeg tror jeg skal smake litt mer på disse tankene i dag, tror det kan være nok akkurat nå. Forresten, dette bildet var til inspirasjon.....
 

 

Ikke.....

"Ikke utlever deg!" sier de. "Det blir altfor personlig," sier de.
Noen synes kanskje det blir for nært,
er det noe i deres egne såre, mørke sider som ubehagelig og ubeleilig dukker opp?

De samme "noen" synes nemlig også at de kan bestemme,
hva andre skal si og gjøre,
de har meninger om mangt,
om andres gjøren og laden.

Jeg er ikke redd for alle mine sider,
jeg har fått dem fram i bevisstheten,
jeg står for den jeg er, både i glede og sorg,
og i min vare sårbarhet.

Jeg er et menneske, vet dere.

Gratulerer med dagen alle flotte kvinner......

..........og de menn som verdsetter oss :-)

Kvinnedagen......fremdeles nødvendig........senest i dag morges på nyhetene hørte jeg at kvinner i Norge og andre steder i verden må slåss for sine rettigheter.........retten til å bestemme over eget liv burde være en selvfølge over hele verden. Det er langt, langt igjen, selv i Norge finnes urettferdighet. Så start med deg selv, tenk gjennom hva du ønsker av eget liv og gå for det!!

Ellers vil jeg i dag minnes dagen jeg traff min kjære første gangen, det var 8. mars 1980, og med forlovelse samme dato 2 år senere. Etter et opphold på nærmere 30 år, er vi sammen igjen, og det er en fantastisk opplevelse. Herlig!! Så jeg vil igjen gratulere oss med dagen.

Krabber frampå......

......en stund siden siste blogginnlegg......jeg krabber sakte men sikkert frampå igjen, om ikke annet tar jeg litt tak i tingenes tilstand og lar det ikke bare suse og gå......

Jeg er ganske kjørt da jeg kommer fra jobb om dagen, og orker ikke mye hjemme. Heldigvis har jeg en veldig snill datter som hjelper meg når hun er hjemme, fantastisk. Takk til henne <3.

På jobb kives vi litt om mine hensyn og deres forventninger, men jeg tror jeg skal klare å overvinne den debatten, siden jeg antagelig vet best om det jeg trenger for å fungere optimalt. Det i seg selv er med på å skape bedring, får jeg være litt i fred, blir jeg sakte men sikkert sterkere.

Samtidig prøver jeg å glede meg over hverdagen, og ser nå fram til å drikke kaffe med en venninne i morgen, samt at kommende helg blir veldig hyggelig. Da blir det sang og dans, og en tur ut med gode venner. Det blir koselig det.