Velkommen til Livsgledestedet - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.



En stund siden jeg var innom her nå.....mye har skjedd og det begynner å bli en ramme rundt mitt framtidige liv.Det er mange prosjekter på gang, både når det gjelder kreativitet, og nytt bosted, som er basisen i mitt liv for at kreativiteten kan blomstre.Etterhvert som ting faller på plass vil det bli skrevet om alt dette, følg med her, her og her.

tirsdag 20. september 2011

Gammel kjærlighet ruster ikke......

Denne sensommeren og høsten vil være en tid jeg aldri kommer til å glemme. Kastet inn i krefter som jeg bare kunne drømme om fantes, aldri hadde vel jeg tenkt at skjebnen skulle ha en sånn finger med i spillet.

Det startet med gjenopprettelsen av et vennskap, behov for avklaring og gjennom det kom de dype samtalene. Hver kveld ble det skrevet mailer, og vi skjønte vel begge hvor det bar, selv om det kanskje ikke kunne sies noe før vi kunne møtes.

Møtet kom fortere og endte mer uventet enn iallefall jeg hadde planlagt. Turen over fjellet ble lengre enn normalt, vi kunne fortsette samtalen fra mail og chat, og merket vel fort at kjemien og den gode tonen fortsatte.

Så kom lørdagen, med polsen.....denne dansen jeg ikke hadde danset på mange, mange år. Vi kom inn i en samstemthet som satt som et skudd, og det var da jeg kjente at jeg kom hjem. Etterpå har jeg vært hjemme hele tiden, og vennskapet det startet med har nok utviklet seg videre......skjebnen som grep inn i livet, smiler fornøyd. Vi har fortsatt der vi slapp, og har egentlig aldri vært fra hverandre, tankene og følelsene har bygget en solid bro over tiden. Så da befinner vi oss i evigheten, svevende rundt blant stjerner som sakte sender sitt lys mot jorden........I hjertet er avstander små......

3 kommentarer:

  1. For en koselig historie! Å finne tilbake slik til et menneske man egentlig kjenner så godt er fantastisk. : )

    SvarSlett
  2. Berre smilar, dette var ein solskinshistorie, som attpåtil handla om kjærleik! Eg er ein romantikar og blir alltid berørt av slike historiar. Så kjekt for dykk at alt klaffa så godt - til slutt:)

    SvarSlett
  3. Åååååå, så hyggelig at dere synes det, ja, det er en fin historie, jeg er veldig takknemlig for at jeg får oppleve dette.

    Tusen takk for at dere stakk innom her, ha en flott kveld videre :-)

    SvarSlett