Stresset........

Jeg trengte definitivt denne i dag. Nå har jeg så mange baller i lufta, at jeg ikke ved hvordan jeg skal kunne se himmelen igjen, hehe.

Det er pakking av ting som skal inn i det nye huset, og denne gangen kaster jeg ikke noe heller, alt blir tatt vare på, for det kan jo brukes i produksjon for å skaffe inntekter.

Så er det firmaet som skal stables på bena, jeg må jo systematisere og organisere meg, for til helga braker det løs med hudpleietimer og stand.

Så har jeg et par barn som skal flytte omtrent samtidig, og tanker rundt hvordan det skal ordne seg med jobb og bosted for dem, bekymrer meg en smule. Nå har sønnen fått lærlingeplass, og der gjenstår å finne et sted å bo......han har visse planer selv da, men det er jo greit at mor kan delta litt i prosessen selv om han er stor nok. Datteren venter ennå på begge deler, men jeg tror sterkt på at det ordner seg for henne også.

Jeg må fremdeles skjøtte jobben jeg har, og den er mer enn full........og resten av tiden bruker jeg på å tenke på alle de andre ballene som fortsatt må sveve en stund til....energisluker spør du meg.......

Ordtaket ovenfor passer helt fint, og hadde det vært mulig skulle det smekket meg over nesa hver gang jeg ikke levde opp til det........har litt temperament kjenner jeg noen ganger. Jeg ønsker inderlig at noe av dette kunne vært lagt bak meg nå, men sånn er det vel når alt fremdeles ligger foran.....en endeløs rekke svever de der - ballene - puh, jeg skimter nesten ikke lyset på den himmelen.......

Kanskje om en tid, kan jeg senke skuldrene og si: "Ååååå så godt jeg har det, i mitt fredfulle nye hjem. Alt er på plass og jeg kan nyte livet." Vi ses da........