Glad og trist på samme tid

I dag våknet jeg med klump i magen.....og visste at dette er en dag hvor jeg må hvile innimellom og ta vare på meg selv.

Hvorfor så trist ? Jeg tror det er mest fordi min kjære skulle reise hjem i dag, men jeg trøster meg selv med at man må savne og lengte, for å kunne sette pris på å være sammen.

På visdomsordblokken min er ordet for dagen slik: "For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi" (Sal 57,2). Ja, jeg sitter nå i skyggen av beskyttende vinger, finner trøst i å skrive, og spise skumgodteri. Og så fikk jeg en sms med godord fra kjæresten, det hjelper også godt. Kanskje krabber jeg frampå i løpet av dagen ?

Flere som har opplevd sånne dager ? Det er det nok, jeg håper dere finner trøst i at det er en del av livet, og at dere også reiser dere og kommer på banen igjen.

Bak en sky, er himlen alltid blå