Jeg synes det er på tide å hedre mannen i huset her, han har liksom kommet litt i bakgrunnen, selv om han ved siden av min datter og sønn er den viktigste delen av livet mitt. Forholdet vårt har nå vart i over 7 år, vi har vært sammen fra den dagen vi traff hverandre, for det var kjærlighet ved første blikk, og vi følte begge at vi var sjelevenner og hørte sammen. Jeg er stadig like forelsket i deg, du er min støtte i både gode og dårlige dager, du drar meg opp når jeg er nede, du lar meg være i fred når jeg trenger hvile, og kanskje det viktigste av alt, jeg har frihet til å velge og bestemme i mitt eget liv. Det er en gave som ikke alltid har vært en selvfølge for meg og som jeg verdsetter som en veldig god egenskap hos deg. Vi ler av det samme, vi trenger ikke alltid ord for å forstå hverandre, og vi deler på hverdagens gjøremål.
Du er bare herlig og jeg elsker deg.
PS: Og så er du flink med mat og drikke, der er du en ener. Det skal vi snart få fram i en egen blogg.
 |
| Tatt når vi spiste på et utsted nedenfor Akershus festning |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar