2011 OG 2012

Ikke hadde jeg trodd at 2011 skulle bli så preget av bølgedaler. Det startet så rolig med hyggelig nyttårsfeiring og alt i rute.
I løpet av februar og mars ble alt snudd på hodet, og jeg var ganske sjokkert over det som skjedde.
Nåvel, ting kom sakte men sikkert på plass, og de høyeste bølgene ga seg etterhvert. Litt omveier og masse lærdom forberedte meg på det jeg ikke ante kunne skje, men i løpet av august og september var faktisk min aller første store kjærlighet på plass i mitt liv igjen, nesten 30 år etter.
For første gang på alle disse årene følte jeg meg hjemme, med en fra samme område, samme interesser og en forståelse for meg som menneske som jeg ikke hadde kjent på lenge.
2012 vil for oss begge inneholde endringer som det skal bli spennende å gå gjennom, denne gangen er vi sammen om det som kommer.
2013 skal jeg skrive mer om neste nyttårsaften, men allerede nå vet vi om et par ting som vil skje også da, som vil bli et stort høydepunkt i livet og som vil forsegle den ringen som ble brutt en gang.
Så alt i alt har 2011 vært et lærerikt, gledelig år, og som base for de par neste årene tror jeg at jeg kan si at alt som har skjedd er det beste som har hendt meg.

Takk til det som ga slipp, takk til det som kom, og en kjempetakk til alle dere som har støttet og hjulpet, oppmuntret og trøstet, og gitt av sin kjærlighet til en som virkelig trengte det. Jeg håper jeg kan gi noe tilbake en vakker dag.
I kjærlighet og takknemlighet. <3

Burde vært

Burde vært glad og takknemlig, istedet er jeg redd. Jeg sliter med angsten som ligger lagvis utenpå, og inni, klumpen i magen vokser, og jeg trenger bekreftelser ingen kan gi.

Jeg burde vært lykkelig, men er på gråten hele tiden.

Føler meg ikke fri, føler at jeg vil fly, men er vingestekket.

Og så jeg da, som egentlig har så mye å takke for, flotte barn, en god og forståelsesfull kjæreste, en søt liten katt og familiemedlemmer som jeg er glad i og som gjengjelder denne kjærligheten. Jeg har jobb, jeg er frisk, hva mer kan jeg ønske meg ?

Jeg vil skape, jeg vil framføre, jeg vil være kreativ.........farger, ord, toner........ååååå ja, kom til meg drøm.

God jul !

2011 har vært et år med mange opp- og nedturer.......men mot slutten av året, når jeg ser tilbake, og kan konstatere at jeg har landet på bena ennå en gang, kan jeg vel si at jeg nå ser meningen med det hele, og at resultatet til slutt er blitt ganske bra.

Jeg trives iallefall godt med det livet jeg har fått nå i siste halvdel av året, hvor også en ny kjæreste, og dermed en ny vegg er på plass.

Så i år feires en fredelig jul med flere enn vi har vært på lenge. Min familie har krympet mye i løpet av de siste årene, det er så koselig at vi blir flere igjen, om enn ikke biologisk familie......men har man ikke det, er det veldig hyggelig med svigerfamilie f eks.

Ønsker alle en fredfylt og god jul, og håper at alle mennesker på jorden ikke er ensomme i denne høytiden. Om de ikke har noen, finnes det allikevel noen som passer på......

Juleforberedelser

Nå er det snart julaften, og jeg må vel begynne å tenke på å pynte til jul. Alle andre ser ut til å være ferdige med både det ene og det andre......jeg derimot begynner ikke å forberede så mye før vi har gjort unna bursdager, sistemann ut var den 18. og dermed så kan jeg bruke hodet til det jeg burde gjøre nå.......

Siden jeg ikke pynter noe særlig før den siste uka, så får pynten til gjengjeld stå til 20. dag jul, som jeg har med meg som tradisjon fra mitt barndomshjem.

Så da blir det vel jul i år også......

Så mörk är natten - Lucia

Øko-filosofi

Jeg undertegnet denne erklæringen i dag, for å kunne leve i ett med natur, miljø og kultur.

Stetind-erklæringen

Stetind. Akvarell av Eivor Johansen (utsnitt).

Vi har etter hvert forstått:

Vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for natur og menneske og dermed for alt liv på jorden. De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap, er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. De handler om verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker.

Vi erkjenner:

* Natur og menneske utgjør en helhet og et skjebnefellesskap.

* Naturen er kulturens hjem.

* Livet handler om de forhold vi er vevet inn i.

* Alt liv er liv i avhengighet.

* Naturverd og menneskeverd er på det nærmeste forent.

* Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv. Det finnes intet annet liv enn det sårbare og     derfor alltid truede liv.

* Engasjementet for naturen er et engasjement for økt rettferdighet.

* Vår levemåte rammer særlig den fattige delen av jordens befolkning, urbefolkningene og generasjonene som kommer etter oss.

Vi vil:

* Arbeide for en fornyet forståelse av forholdet mellom natur og menneske.

* La denne forståelsen prege våre valg, både som enkeltmennesker og som fellesskap.

* Finne gleden ved å leve naturvennlig.

* Det finnes ingen vei til naturvennlighet. Naturvennlighet er veien.

Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde.

Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss til en tenke- og levemåte som tjener livet.

Stetind-erklæringen er ment som en oppmuntring til den enkelte om å synliggjøre sin verdiorientering. Ønsker du også å signere, klikk deg inn på: 

http://www.stetinddeclaration.com/wips/1741720113/

Familieforøkelse

Må jo presentere vårt nye familiemedlem, Chef Simba. Navnet er satt etter harde forhandlinger mellom sønnen og datteren, som endte i kompromiss.

Han er jo så søt, og sjarmerer alle i flokken sin helt i senk, maler når han er fornøyd, maler når han ikke er helt i slag, maler i det hele tatt bare vi snakker til han. Og så mjauer han, når han vil oss noe. Som f eks da vi flyttet på melkeskåla fordi den sto litt upraktisk til, da satte han seg der skåla opprinnelig sto og mjauet. Selvfølgelig forsto vi hva han mente da.

Så kjære lille Pusen, velkommen til oss, du er en storsjarmør som vi ikke kan være foruten.

Bare et menneske

Når alle vil ha en del av deg, gjelder det om å være streng og ta det i den rekkefølgen det kommer, om det ikke haster da selvfølgelig.

I dag har jeg klart det, selv om tusen ting venter både på jobb og privat, så har jeg allikevel klart å senke skuldrene og roet det hele ned så langt jeg har kunnet.

Klarer jeg ikke det, er jeg redd for at det ender med en sykemelding, fordi jeg rett og slett møter veggen, det blir for mye.......Kjenner nemlig på at jeg ikke sover ordentlig om nettene, og ikke klarer å gi blaffen i å tenke på alt jeg har å gjøre.....faresignaler !!

Akkurat nå har jeg mest lyst til å si natta verden og stenge den ute en stund, kanskje hjelper det å komme seg ut å gjøre noe hyggelig, som å drikke kaffe hos en venninne, snakke med kjæresten eller ta en trall, kan jo alltids kombinere det med å øve på det jeg skal framføre 10. desember, så får jeg gjort det med det samme.

Og så hjelper det å skrive da, det letter trykket med et fantastisk trylleslag.

Endringstimen II

Masse tanker i hodet for tiden, mye som skal ses på, mye som skal drøftes.

Vi har valgt å være i en tankeprosess en stund, da vi føler at tiden må modnes litt så vi er sikre på at alle forhold blir ivaretatt.

Så legger nok forholdene seg til rette og vi får en rekkefølge på alt.

Klem fra Wenche

Ut på tur

Det er helg igjen, og hadde jeg nær sagt........den sedvanlige ut-på-tur-basillen. Denne helga skal jeg rundt omkring, rene maratonløpet, men utrolig gøy.

Turen går til Elverum i kveld, med et koselig besøk hos bestefar på 97 år. Han og jeg skal ta oss en tur i Elverum kirke, for å høre Willy Wilhelm Johansen formidler taterviser, et hyggelig avbrekk i en ellers stressende hverdag.

Etter konserten blir det vel tid til en koselig prat med bestefar, før vi legger oss. Han er så oppegående og levende interessert i omverdenen at det er gøy å prate med han om alt mulig.

I morgen tidlig reiser jeg videre nordover til Sollia, der er det julemarked på Solvang, så får jeg jo se om jeg får kjøpt noe fint, julegaver kanskje......

"Salg av julepynt, julebakst, husflidsprodukter, div. gårdsmat, tresløyd, sjokolade, konfekt, såper, julekort, keramikk, tepper og garn. Kafé og aktiviter for barna. Kafé med julegrøt med mandel, kaffe, te og kaker. Et lite juleverksted for barn blir det også, og utlodning."

Dette blir også et koselig gjensyn med venner og kjente både fra gamle dager, og fra nåtida. Artig blir det uansett.

Etterpå drar vi hjem til min kjære og hans foreldre på Tangen, og det blir vel ei trivelig overnatting på Stabburet.

Søndag må jeg reise litt tidlig, så jeg rekker å treffe en god venninne fra Trondheim, før hun drar hjem. Etter det er det samvær med andre gode venner på Frelsesarmeens julekonsert i Oslo Konserthus. Det blir sikkert en stor opplevelse som gir en skikkelig oppladning til kommende uke.

En stor opplevelse som jeg gleder meg veldig til, tusen takk til Solveig og Dag Vidar for at dere ba meg med.

Da er helga fylt opp, og jeg kan sovne lykkelig på søndag kveld. Ble litt avbrutt da, siden jeg ikke kom meg på konserten. Men helga var nå fin allikevel.

Endringstimen

Noe sier meg at det blir endringer i livet mitt..........Universalkraften gir små hint hele tiden.......i form av egne tanker som slår inn med temaer som ikke har vært i hodet før, i form av et par dype samtaler med gode venninner, ideer som blomstrer, mer intens lesing av blogger.........

Det er starten på noe annet, men jeg aner fremdeles ikke hva som kommer ut av det..........det er en spennende reise, og det er bare å lene seg bakover å ta inn det som måtte dukke opp..........

Glad og trist på samme tid

I dag våknet jeg med klump i magen.....og visste at dette er en dag hvor jeg må hvile innimellom og ta vare på meg selv.

Hvorfor så trist ? Jeg tror det er mest fordi min kjære skulle reise hjem i dag, men jeg trøster meg selv med at man må savne og lengte, for å kunne sette pris på å være sammen.

På visdomsordblokken min er ordet for dagen slik: "For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi" (Sal 57,2). Ja, jeg sitter nå i skyggen av beskyttende vinger, finner trøst i å skrive, og spise skumgodteri. Og så fikk jeg en sms med godord fra kjæresten, det hjelper også godt. Kanskje krabber jeg frampå i løpet av dagen ?

Flere som har opplevd sånne dager ? Det er det nok, jeg håper dere finner trøst i at det er en del av livet, og at dere også reiser dere og kommer på banen igjen.

Bak en sky, er himlen alltid blå

Fars dag

Her i huset synes vi det er hyggelig å markere alle merkedager. I dag er det far sin tur, og da vanker det litt ekstra med kaffe og bløtkake senere i dag.

Far her i huset er en herlig mann, snill som dagen er lang, og utrolig lett å be når jeg ønsker å få utført noen av interiørideene jeg har grublet på........blant annet dette.....ikke så mye denne gangen, men det må jo gjøres.......og en mann i huset er jo lett å be, så........

Så vi ærer han som æres bør, med en bukett vakre, hvite roser, som jeg synes passer så fint på denne årstiden.

Gratulerer med dagen, kjære far og mann!

Husarbeid og hvileskjær

Jeg har det alldeles utmerket om dagen. Det skyldes kanskje at kjærligheten så til de grader preger livet mitt......mine kreative sider kommer godt fram, jeg har det helt fortreffelig med mine omgivelser, min familie, mine venner og min kjære.

Kreativiteten kommer til uttrykk ved at det stadig forandres litt i alle rom, nye ideer florerer i hodet og testes ut.
Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme ut med bilder og tekst etterhvert som endringene finner sted. Det er ikke mye, men nok til at jeg trives mye bedre.......Foreløpig kommer litt inspirasjonsbilder......Må jo sette seg ned og roe ned og nyte innimellom.....og få....ja nettopp.....inspirasjon.

Høst

"Ute er det mørkt og kaldt, vinter venter overalt. Inni meg er det alltid vår, for da våkner livet, med sol som går

høyt over himlen, i blomsterfin dag, skaper en drøm om sønnavindsdrag, gjennom skog og eng, over måsåmjuk seng."


Ja, nå på denne mørkeste tida, drømmer jeg alltid om lys og varme......vi er inne i den måneden jeg synes er mørkest av alle.......


November, med mørke morgener og mørke kvelder.......da gjelder det å bevare en drøm i hjertet, og kunne se lyset inni seg.......

Mitt bidrag til Himmelsk

Omfavnelse

På jobben hos meg står det et flott kunstverk av Per Ung, som heter "Omfavnelse". For meg er dette kunstverket enestående med sin uttrykte kjærlighet og lidenskap. Det viser en intens nærhet og er fullt av liv.

Dette monumentet uttrykker det jeg føler i dag, når du, min kjære, kommer, og ingenting kan måle seg med den gleden som strømmer gjennom kroppen når jeg kjenner din omfavnelse.

Velkommen skal du være! Du er etterlengtet.

Utladet til oppladning

Nå har jeg for mye å gjøre, og når alt er litt kaotisk i hodet, fordi jeg kanskje ikke har vært så flink til å planlegge, så lades jeg rett og slett litt ut.

Batteriet er flatt, siden jeg har brukt mer enn jeg har klart å fylle på. Det er så mange baller i lufta, og jeg klarer dessverre ikke helt å planlegge og strukturere tiden min.

Det er da jeg trenger timeout, en halvtime i stillhet som er bare min. Jeg blar opp i visdomsordblokken min og finner følgende ord for dagen:

"Vi burde alltid ha den stillheten i oss som står åpen og lyttende mot evigheten."

Oi, der var det visst noe som traff meg, stillhet til refleksjon ja. Så da sitter jeg her, med lukket dør og tanker på vent......

Jeg kjenner faktisk at skuldrene senker seg, bare jeg finner laderen min nå, så.......

Gammel kjærlighet ruster ikke......

Denne sensommeren og høsten vil være en tid jeg aldri kommer til å glemme. Kastet inn i krefter som jeg bare kunne drømme om fantes, aldri hadde vel jeg tenkt at skjebnen skulle ha en sånn finger med i spillet.

Det startet med gjenopprettelsen av et vennskap, behov for avklaring og gjennom det kom de dype samtalene. Hver kveld ble det skrevet mailer, og vi skjønte vel begge hvor det bar, selv om det kanskje ikke kunne sies noe før vi kunne møtes.

Møtet kom fortere og endte mer uventet enn iallefall jeg hadde planlagt. Turen over fjellet ble lengre enn normalt, vi kunne fortsette samtalen fra mail og chat, og merket vel fort at kjemien og den gode tonen fortsatte.

Så kom lørdagen, med polsen.....denne dansen jeg ikke hadde danset på mange, mange år. Vi kom inn i en samstemthet som satt som et skudd, og det var da jeg kjente at jeg kom hjem. Etterpå har jeg vært hjemme hele tiden, og vennskapet det startet med har nok utviklet seg videre......skjebnen som grep inn i livet, smiler fornøyd. Vi har fortsatt der vi slapp, og har egentlig aldri vært fra hverandre, tankene og følelsene har bygget en solid bro over tiden. Så da befinner vi oss i evigheten, svevende rundt blant stjerner som sakte sender sitt lys mot jorden........I hjertet er avstander små......

En vanlig dag

"Hvor nydelig en vanlig dag kan bli når godheten rører ved den."

Jeg har en blokk på kontorpulten min med sitater for hver dag gjennom hele året. Det er ikke noe årstall, bare datoer. I utgangspunktet var det mamma som fikk den av sin bestevenninne, og jeg arvet den, og jeg bruker den ganske aktivt, iallefall når stemmen/intuisjonen min sier at jeg skal ta en titt.

Når godheten strømmer gjennom oss, så er det en utrolig fin følelse som setter seg i kroppen. Vi blir vakre av godhet, og dagen rundt oss blir vakker, når vi kan vise hverandre kjærlighet.

Mer enn det trenger jeg i grunnen ikke si......

Prosjektledelse

Hei alle sammen,

det er en stund siden jeg var inne her nå, faktisk 25.7.2011. Sjokket begynner å avta, reaksjonene blir litt mindre og hverdagen gjør igjen sitt inntog i heimen.

Skjønt hverdag, ikke skjønner jeg akkurat nå hvordan jeg skal få tiden til å strekke til, med så mange baller i lufta, men det presser meg nådeløst inn i struktur og planlegging. Jeg er visst eslet til å lære på den harde måten......da blir det iallefall gjort noe.

Et av de største prosjektene nå, er at jeg setter meg på skolebenken igjen, med nettopp......prosjektledelse. Det er noe jeg har hatt lyst til i flere år, noe jeg tror jeg kan ha så stor nytte av, både i min vanlige jobb, og i alle de situasjoner hvor jeg kaster opp en ball, og skal prøve å ta den ned igjen. Kanskje prosjekttankegang, da kan hjelpe meg med å komme gjennom og fullføre ?

Akkurat nå holder jeg på med et introduksjonskurs om studieteknikk, uvant å sette seg ned å lese igjen, men det er helt nødvendig for å komme gjennom, og nå koster jo dette litt også, så nå MÅ jeg gjennomføre.

Nei, jeg får vel vende tilbake til bøkene. Og så må jeg ta en prat med dem hjemme om fordeling av husarbeidet, og hva som må gjøres.

Ciao, snart tilbake for å orientere om hvordan dette går etterhvert. Her skal det jammen bli noen saftige beskrivelser av hvordan det er å være student, mor, husmor, dyrke kjærligheten, være sammen med venner, har attenhundre baller i lufta, og ja, alt det der dere vet er nødvendig for å ha et nogenlunde velordnet (??) liv.....ser bare for meg noen kollisjoner, om jeg ikke kan få alt dette inn på skinner som går i samme retning.

Sorgens time

"Jeg vil kalle deg til glede,
jeg vil kalle deg til savn.
Du må legge verden bak deg,
men du skal styrkes i mitt navn."
skriver Gregers Lundh

et sted 25. juli. Altså dagen i dag.

En dag for dyp sorg, idet det begynner å gå ordentlig opp for oss i all sin gru det som har skjedd. Dyp fortvilelse, med de mange hvorfor. Hvorfor kunne dette skje ? Hvorfor drepes barn og unge ? Hvorfor kan noen gjøre noe så nådeløst, og meningsløst ? Ingen har noe svar, ingen vil noensinne få noe svar. Vi ønsker oss svar, men det er taust. Vi må lage våre egne....jeg håper vi kan lage svar som trøster oss, som gir oss litt  fred midt i all redsel og smerte. Vi trenger denne freden, da vi ellers kan få inn en dump redsel som sitter dypt i oss. Vi kan ikke bli redde, da reagerer vi akkurat slik som ønsket, vi må kjempe kampen, kjempe for å holde oss flytende. Derfor kjære venner, nøl ikke med å vise din kjærlighet, med å vise din omsorg, for din kjære, dine barn, din familie, dine venner. Fortell dem at du er glad i dem, fortell dem at du bryr deg om dem, og at du ikke vil være uten dem. Dette er viktig, for at vi skal holde sammen, holde våre hender samlet i sorgen. Jeg ber dere, ikke nøl, tilgi din fiende, være sammen med din venn, ikke la noe være usagt i kampen mot det onde, la lys og kjærlighet fylle hjertene, la universet flomme inn i deg og gi deg varme og håp.

Fred være med dere alle.

Veslejenta

i meg har hatt og har fremdeles en meget framtredende rolle i mitt liv. Hun kan være leken og ha et lyst sinn, men for det meste er hun en forvirret liten skapning som er livredd for å bli avvist. Og hun er herskesyk! Om hun føler at hun ikke får nok oppmerksomhet så er hun så redd at hun får skikkelig vondt i magen. Hun settes helt ut av spill, skjelven og oppstilt med hodet inn til veggen borti en krok står hun, helt handlingslammet med tomhet i blikket. Hun føler seg ensom og forlatt og ikke elsket av en eneste i hele verden.

Hvordan kan dette ha seg ? Hvordan kan den lille jenta ha fått så stor innflytelse ? Jo, når hun var ca 13 år, skiltes hennes og pappaens veier. De fikk aldri lov til å utvikle et godt forhold til hverandre. Pappaen handlet sikkert etter de forutsetninger han hadde, og han handlet i den tro at det kanskje var best for jenta at de ikke hadde kontakt. Den lille jenta kom til å føle seg avvist i mange, mange år, og dette festet seg nok ekstra godt i kropp, sjel og sinn, og hun tok til å reagere med å føle seg avvist hver gang noen lot være å gi henne den oppmerksomheten hun ropte etter. Og hun ropte høyt, bare det at ingen hørte henne, men de kunne jo heller ikke vite at hun ropte så høyt, fordi hun viste det jo ikke. Hun ropte inni en kropp som ikke hørte, som ikke ville ta henne inn og behandle henne med kjærlighet, fordi den ikke visste bedre, og ikke forsto sammenhengene.

Kroppen er min, og det har tatt meg rundt 50 år å forstå sammenhengen mellom forholdet til pappa og forholdet til andre menn. Jeg har trodd det skulle være slik, jeg har tiltrukket meg menn som ikke gir bort så mye oppmerksomhet, kanskje fordi de rett og slett ikke forstår at jeg trenger mer, fordi jeg ikke gir uttrykk for det.

Denne lille jenta skal nå få min kjærlighet og min oppmerksomhet, og få lov til å være et ubekymret barn uten ansvar for et voksent liv. Jeg lar henne leke og le, og nå overtar den voksne styringen, jeg er tross alt eldre og mer klok enn henne. Jeg skal bestemme heretter.

Kjære Veslejente, spring bort i blomsterengen og nyt solskinnet i ditt hår. La sommerfugler leke seg rundt dine nyplukkede prestekrager, og la undringen over de små ting bare skylle inn over deg.

Du er elsket lille venn !

Kjærlighet

Kjærligheten er en rar ting, den dukker plutselig opp som en vårflom i april, og fester seg i kroppen som ville fossestryk. Jeg må si jeg blir litt satt ut, dette er krefter som ikke ser ut til å kunne temmes, og kommer det en roligere periode mellom bølgene, så danser bekken allikevel klukkende av gårde uten tanke på å skulle stoppe opp og se hva dette er. Da er det vel bare å følge med da ?

"Har det hendt at dagen din er blitt fylt opp av solskinn på grunn av et godt, oppmuntrende ord?"

Ja, det hendte i går, og jeg kan endelig slippe løs følelser som jeg har hatt lenge, men holdt litt tilbake.
Og alle krefter har på en måte bare sirklet meg inn mot et sted.

Ja, han er endelig her, og hele livet mitt er fylt av sol og glede. Det som manglet, er nå på plass.

Glad i deg!

Opptreden på livets scene

Jeg synes det er veldig hyggelig å få lov til å framføre det jeg skaper. Blir bedre og bedre etterhvert som sceneskrekken slipper taket, så jeg slipper å stå der skjelven i knærne og helt tørr i munnen. Jeg kan begynne å se publikum i øynene, noe som vel egentlig er helt nødvendig.

Det er spennende tider framover, jeg har fått et par invitasjoner til å opptre og det det er bare så flott at noen har lyst til å høre på.

Jeg gleder meg iallefall stort......

Livsveven

Jeg fokuserer sterkt på livsgleden, optimismen, det positive, om det å tenke på de gode tingene. 

Dette høres fint og flott ut, sier mange, men kan det ikke bli for mye av det gode ?

Jeg har stor forståelse for denne vinklingen, at ikke alle mennesker er i en slik livssituasjon at de klarer å se noen glede.

Min livsglede kan ikke eksistere uten å ha vært i skyggenes dal, uten å ha opplevd sterk sorg og smerte. Min glede vandrer alltid sammen med det triste, men dermed kan jeg jo også snu på det og si at det vonde alltid vandrer sammen med det gode, det er sorgtung glede og gledesfylt sorg.

Jeg hadde aldri klart å reise meg uten tro på livsgleden, uten et lys bak skyene, når jeg tumler ut av tunnelen. For meg er dette ren medisin, og etter som jeg har gått på denne veien har jeg jo opplevd at det gjør noe med meg, som menneske, som medmenneske.

Så jeg vil si til alle som har tungt å bære, akkurat nå, dette sekundet, prøv et lite øyeblikk å tenk på noe som gjør deg glad. Start med et godt minne, eller en blomst......det må da være vakkert for alle, det trenger ikke være vidløftige tanker, bare et lite spor. Kjenn hva det gjør med deg, kanskje har du lyst til å se en ny blomst akkurat i dag ? Prøv å få gjort det, kanskje har du da fulgt et annet spor ?

Så fint.......kanskje en sånn opplevelse en gang i uka ? Er det uoppnåelig ? Kanskje en gang i måneden da ?

Og kanskje har du nettopp en livsgledeperson i din nærhet, kanskje du kan spørre om litt hjelp ?

En gang i livet skulle jeg klare meg helt alene, helt til skallet sprakk og jeg lå der, såret og handlingslammet. Da innså jeg at jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte gå den for meg lange og tornete veien og fortelle noen andre om hvordan jeg hadde det. Og sakte, men sikkert skjedde det en snuoperasjon i hodet mitt.

Og jeg kunne starte på ferden mot livsgleden.......og her er jeg.

Å være noe

Det er så vanskelig å være noe for alle .
-Derfor er jeg noe for meg selv...:-)

Dette sitatet er essensen i det å bety noe......for seg og for andre......Vi kan ikke klare å strekke oss i alle retninger hele tiden, vi må også samle oss i oss selv.....hente påfyll, hente styrke til å kunne gi av seg selv.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, men det er som med alt som skal skapes, man trenger insprasjon.....og det har jeg følt meg litt tom for den siste måneden.

Men så glimter det til, og da må jeg jo passe på.

Ha en flott dag alle, så skal jeg prøve å være noe både for meg selv og dere framover.

Klem

Fornøyd med det jeg har

"Hvis du ikke kan være tilfreds med hva du har fått, vær takknemlig for hva du ikke har fått."

Dette sitatet leste jeg i dag. Jeg fant det et sted den dagen D-dagen var et faktum. Og jeg hører et budskap her - for meg betyr dette nå å være fornøyd med det jeg har, fornøyd med livet jeg har.

Nå mangler jeg bare en kjæreste, så er alt komplett. Men han dukker opp.....that's for sure:-) <3

Som man roper i skogen

"Som man roper i skogen, får man svar" heter et gammelt ordtak.....
Jeg har ofte filosofert over at det enkelte dager ser ut som om mennesker du møter, kommer deg i møte......mens andre dager kan være stikk motsatt......

Det er da jeg begynner å tenke......ikke på alle de andre og lure på hvorfor de er sånn som de er......nei, på meg selv.....hva er det jeg roper ut, som ikke faller i smak hos andre........

Jeg har erfaring med at om man plages med noe eller tenker negativt om noe, så vises det på utsiden......i blikket, i måten man ter seg på.......og så støter man på en måte fra seg dem man møter............greit nok om man vil være i fred.......men om man ønsker kontakt med andre.....ja da må man kanskje gjøre noe med sine egne holdninger.......

Mange sier at det ikke er så lett, og jeg skjønner på en måte at det kan være et ork å komme seg ut av situasjoner som føles vonde........og det er jo ikke slik at vi alltid aktivt må gjøre noe selv for å få få støtte og omsorg. Jeg snakker i denne sammenhengen om hverdagsmukkingen.......hvor vi med et tungt sukk står opp og kjenner at denne dagen, den blir dårlig den !!

Hva vet vel jeg om dagen i dag ? For alt jeg vet, kan det bli min siste dag her på denne jorden........da gjelder det om å holde sitt regnskap litt i orden, ha pluss på kontoen for godhet, glede og ekte omsorg.......

Ha en fin tirsdag alle !!

En ny uke

En ny, fantastisk uke ligger foran oss, det er snart sommer, og alt lever, også kjærligheten. Dette er derfor til deg, kjære ukjente venn.

Kjærlighet

Kjærlighet - varmeste ord på jord
Kjærlighet - når den slår rot og gror
Spres det lys midt i et mørke som
inn til vår verden kom
og skapte hat og grenser 

Kjærlighet - uten de store ord
setter de dype sterke spor
Varsom hånd over et smilløst kinn
Baner kjærlig vei, inn til et frossent sinn 

Ingen kan kreve
men alle kan gi
Ingen kan leve
foruten fordi
Kjærlighet skaper
nytt liv og nytt håp
Der hvor
hatet råder

En seiler går i havn

Mitt liv har vært som en lang seilas, mange hav har jeg pløyet, mange farvann har jeg krysset. Det har vært orkan og smul sjø, vakre strender og forrevne klipper......

Men uansett hvor jeg har vært, har jeg ikke klart å gå i land for godt. Uroen i kroppen har alltid ført meg videre......

Nå er det tid for å nyte fruktene av mine erfaringer.....slå seg til ro. Jeg er tilfreds nå, ved at rastløsheten min ikke lenger finnes der, jeg kan åpne meg og blottstille meg, åpne alle sluser og sanser, og alt er bare trygt og godt.

Så jeg går i land nå......

Mellom natt og dag

Fikk lyst til å dele dette diktet med dere. Diktet ble skrevet en grytidlig morgen i fjor høst, en av de nettene jeg ikke fikk sove. I dag ble jeg plutselig så klar over at det er akkurat dette jeg gjør nå, og at det jeg ønsket meg den gangen faktisk skjer.....


Midt mellom natt og dag

- undres jeg
- tanker i turbofart
- ilende ideer
og en søkende sjel i drift mot en ukjent strand.

Alltid underveis -
Hvem bærer båten ? Hvem styrer ferden ?

Det gjør vi, dine hjelpere
Overlat alt til oss, det ordner seg.
Vi ønsker at du skal leve ditt liv,
du skal seile blant stjerner
og speide mot en horisont,
en vakker solnedgang,
naturens kirkerom.

Gå ut og oppdag verden !
Drøm dine drømmer !
Lev ditt liv!

31.10.10 WM

Vel overstått

Håper alle har hatt en fantastisk, deilig, aktiv, avslappende og solrik høytid. Sånn at dere skikkelig har fått nyte varmen og våren.

Nå er det på tide å se framover mot at våren skal bre seg ut mot maidagene som overveldes av farger mot grønt nyutsprunget løv.

For meg er dette den aller beste tiden på hele året, når nettene bare blir lysere og dagene lengre, og lysten til å gjennomføre ideer er på sitt aller høyeste. Vi kan pynte ordentlig til fest, vi kan nyte vårt glass på terrassen, eller noe skummende og kaldt ute i byen. Vi kan sverme og ha det romantisk med den elskede, og kjenne at det virkelig lever i kroppen. Vi kan se nytt liv, overflod av blomster og høre fuglekvitter i busker og kratt.

Å ja, det er godt å leve.

En kaotisk tilværelse

Rundt i en kaotisk tilværelse, et amøbelignende vesen flytende omkring, tilsynelatende på stedet hvil uten mål og mening. Joda, greit nok det, du gjør ikke noen fortred med det, men det kunne jo vært greit å snuse på hvordan det ville vært og være til stede, kjempe litt for det man kanskje kom til å tro på når man begynte å legge merke til sine omgivelser. Kanskje oppdage noe nytt som ga nytt håp til gele klumpen, kanskje fikk den sågar sans for det gode liv. Ble du stjerneskudd der oppe i det blå, så andre kunne se. Eller en liten blomst som alle bare måtte legge merke til fordi den var så vakker. Ja, ikke godt å vite, men i det minste ville man bety noe for andre. Og ikke minst for seg selv.

Forsetter er en god ting, bare man kommer i gang med dem. Sånn på siste fridag i Påsken, kommer tanker om prosjekter framover........vel de befinner seg foreløpig i hodet........jeg håper jeg skal få noen av dem ut og fram snart, Det gjenstår bare en prosess med å være til stede i eget liv.

Ciao

Å være eller ikke være

Hva er det å være?
Et spørsmål ikke alle tenker på til vanlig kanskje, noen lever sitt liv og har sine rutiner, og bare er, uten å stille videre spørsmålstegn ved det. Deres sorger og gleder kommer og går, man fødes og dør. Men før eller senere vil vel mer eller mindre alle av oss i det minste ha tenkt tanken en gang, iallefall innerst i lønnkammeret - hva som er meningen med livet, hvorfor er man akkurat nå her på jorden.
Har du tenkt på hvordan det ville vært å kunne være å forfølge den tanken et øyeblikk - kan det finnes noe mer ? Kan man virkelig være til stede, ta inn over seg den storheten som finnes rundt oss, naturen, universet, kanskje man til og med oppdager at man er forbundet i en helhet, at det finnes kilder vi kan hente krefter fra, finne det gode og spre det utover. Verden trenger virkelig det nå, den trenger deg, og du hjelper mye ved å finne deg selv. Finner du deg, kan du finne de andre rundt deg, du kan bidra i den store sammenhengen.
Så tenker du kanskje, det hjelper da ikke hva jeg gjør. Jo, sier jeg da, det hjelper, jeg er overbevist om at den ekstra omtanken, den varme klemmen, det gode ordet, var noe den du møtte og ga det til satte veldig stor pris på. Da kjenner du at du ER, både for deg selv og andre, med andre ord ekte LIVSGLEDE.

Så da er det bare å fortsette å dele.......Ha en fin Skjærtorsdag.