"Opp igjen"

Dette er tittelen på en bok jeg har lånt på biblioteket, en av forfatterne, Peter Wallace, setter ord på det å gå på en smell, og hvilke tiltak han satte i verk for å komme opp igjen.

Min angst og min utbrenthet er utløst av mange års påvirkning utenfra, maktmennesker, etater, dødsfall, samlivsbrudd, osv osv, og utløsende faktor er ganske sikkert den jobben jeg har hatt de siste åtte årene. Selvfølgelig er mine egne valg sterkt framtredende midt oppi alt dette, ved at flink-pike-syndromet slo til for fullt og bidro til at jeg aldri har sagt nei til noen eller noe, og bare spede forsøk på det samme det siste året, da jeg forsto at jeg faktisk hadde møtt en vegg i livet mitt.

Jeg har vært gjennom livskriser tidligere, og reist meg igjen, men forskjellen mellom da og nå er at jeg faktisk har valgt å komme helt vekk fra livssituasjonen jeg var i, snu ryggen til og gå motsatt vei. Jeg innser også at jeg må gripe problemene an på en annen måte, gi meg selv tid og rom for å heles. Mine nye omgivelser er bare rammen rundt endringene som trengs, og det føles godt.

Det finnes mange som ligger igjen i mitt "gamle" liv kanskje med mange spørsmål og sinne/frustrasjon over at jeg ikke ønsker kontakt. Jeg vet også jeg burde avsluttet mitt arbeidsforhold på en mer verdig måte, men kroppen sier stopp. Jeg velger min helse, framfor å gå mer på akkord og ta hensyn til andres ønsker og behov.

Her er min startgrop, her skal min helbredende vei begynne, og denne gangen skal jeg, jeg er fokusert og målrettet, og har ikke til hensikt å stoppe halvveis denne gangen, det skylder jeg meg, og mine omgivelser. Jeg skal tilbake til livsgleden, og kanskje kan jeg bidra med hjelp til andre som sliter med små og store problemer underveis, vi kan være hverandres hjelpere.

Denne bloggen vil være min journal (skal skrive om andre ting også, altså), og boka er mitt første verktøy.



På veien skal jeg også bruke litt tid på tidsplanlegging og nettverk, men det kommer etterhvert. Jeg har også meget gode hjelpere, og i tillegg til min familie, ønsker jeg å takke til min gode venninne, som bidrar med god coaching og konkrete planer. Hun vet selv hvem mener.

A breathtaking minute

Jeg har vært en tur med fotoapparatet på det nye hjemstedet, og opplevelsen av å komme direkte i kontakt med naturen tok alldeles pusten fra meg. Det er så vakkert, og stille, og det er herlig å bare sitte ned eller gå omkring i områdene som dukker opp det ene etter det andre her.

Jeg kjenner at det er noe jeg trenger, det er noe som roer ned og lar stressede skuldre senke seg helt på plass.

Kjenner så tydelig at jeg har valgt det rette, det er riktig så livsgleden strømmer tilbake i alle cellene i kroppen.

Her kommer noen få bilder, resten kan du se i bloggen Drømmeliv i dalen.

Dette er små perler av gratis opplevelser, som gir enorme mengder livsglede, om man bare tar seg tid til å se dem. Det er bare å ta turen ut, det finnes der du bor også.:-)

Ha en fin tirsdag alle fine. 

WenChe

"Taushet er ingen løsning, taushet er en unnvikelse."

skriver Bjørn Hølbakken i sin blogg Vannlandet.

Som alltid dukker det opp et svar på en nyoppstått utfordring. Svaret her ligger i det å bry seg, og ikke trekke seg tilbake til sin egen trygghet fordi en kanskje ikke akkurat på stående fot vet svaret. Denne nyoppståtte utfordringen gir en unik gave, men også, ja nettopp, utfordringer. Allikevel er det noe ved den som gjør at jeg tar imot den, om det nå blir slik......

For denne gangen kan jeg ikke vike unna, jeg må støtte, utfordre, være delaktig, være til stede.....om jeg mener det jeg har sagt.

Og det gjør jeg, det må jeg gjøre. Det utfordrer roen jeg trenger, det utfordrer meg i mitt engasjement, mitt privatliv, og samtidig gir det meg en unik sjanse til å sette disse grensene som er mine og også andres, og samtidig bli kjent med noen som også ble en del av mitt liv den dagen jeg valgte min kjære. 

Det første vi trenger, er en lang prat, min kjære og jeg, så tar vi det derfra. Mer enn det trenger jeg ikke vite akkurat nå....

Men tause kan vi ikke være. Da vil noen føle seg sveket........

Herlige venner

Som jeg har skrevet om tidligere her inne, har det siste året vært preget av utbrenthet, manglende livsglede og etterhvert muskelsmerter i hele kroppen. Muskelsmertene har forverret seg stadig vekk, og her sitter jeg nå med stiv nakke så det holder. Livet mitt har vært litt på vent rett og slett.

Som dere ser kan også sorte hull være vakre, og føre til mye godt

Nå ja, helt nede i det svarte hullet hele tiden har jeg jo ikke vært, det har vært mye glede også, for all del, med en fin kjæreste, flotte unger og herlige venner. Og nå er endelig drømmen oppfylt og livet i dalen kan begynne. Det kan dere lese mere om her.

Jeg har vært i tvil om hvordan bryte gamle mønstre og begynne å komme seg, men min gode venninne trådte til og hjalp meg med en 2 ukers timeplan hvor jeg starter pent med å gjøre noe bra for meg, være egoistisk på en positiv måte. Her er det gjort plass til meditasjon, affirmasjon, healing, turgåing og andre kreative sysler, og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på denne perioden. Dette vil være en god start på mitt nye liv, og jeg tror virkelig på at livsgleden setter fart igjen. Og så håper jeg at jeg kan se tilbake på det siste året med en god porsjon humor og selvironi, og kanskje få laget noen livsglade innlegg om uforstående leger og selvbryting med gjørma.

Jeg vil skrive innlegg her om utviklingen.

Tusen takk til min gode venninne, du er et unikum av en hjelper, du er et stort lys i mitt liv.

Skulle, burde, kunne

Skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort......

Ordene kverner sakte rundt i hodet.........men så har jeg lest noen innlegg i bloggen Livsstrategi, en fantastisk fin blogg om det å slippe til alle følelser og være et menneske. Og dermed har jeg tenkt som så at jeg kanskje skal kjenne litt mer på dette, tillate mer av å være liten og ikke få til alt av planer og gjøremål.

Jeg har så langt fra noe organisert liv for tida, og det i seg selv er et stressmoment......puh........og så vet jeg ikke helt hvordan jeg kommer meg ut av det........tidsplanlegging.......kanskje det.......sjekke litt på nett.........

Er det noen som har tips er jeg evig takknemlig :-)

Måloppnåelse

Jeg planlegger og igangsetter.....men å fullføre er det verre med.......

Skulle ønske jeg var en stayer som fullførte alle mål, og gjorde et forsøk på å bruke tiden fornuftig.......det trengs virkelig nå når vi står til halsen i flyttelass med duppeditter som skal hit og dit.......

Og her går jeg og bare "ser" på esker og poser, egentlig helt uten å se dem.......og det ergrer meg ganske grønn at jeg ikke funker bedre........

Det står i veien for livsgleden min på en måte........ergelig....grrrr

Mandag morgen

....ny uke er over oss, og jeg har nå avsluttet et kapittel i livet mitt.....

Men en avslutning er også nødvendigvis starten på noe nytt, og det skjer en del spennende framover,
selv om tiden også må brukes til å få ting på plass.......

I den forbindelse har jeg laget en blogg som heter Drømmeliv i dalen, hvor dere kan lese om hva som skjer i Casa Dættinnom......

Men tilbake til mandag morgen, og siden vi på denne bloggen skal snakke om livsglede, så sitter jeg og funderer på hva som gir meg livsglede i dag......en mandag morgen, ukestart, og som jeg nevnte innledningsvis, starten på noe nytt i livet mitt.

Vi ankom kl 05 i dag morges med det siste av flere gedigne flyttelass, og slapper nå av etter den harde uka, min Kjære sover ved siden av meg sin velfortjente søvn, han har virkelig stått på til den store gullmedaljen, du verden.......jeg må si jeg er imponert.

Så jeg sitter her og kjenner en usigelig stor glede og takknemlighet fylle hjertet, for at jeg har en mann som han. Så er jeg takknemlig over at barna har fått nytt bosted og jobber, og at de skal klare seg selv, godt med trening.

Pusen vår tusler rundt i sitt nye hjem og gjør seg kjent, og er av og til innom senga her for å se om det er liv. Flotte Pusen.......

Og så skinner sola, tenk at akkurat denne dagen blir såååå bra, herlig........

Jeg kjenner at skuldrene faller litt på plass, og selv om jeg har igjen å jobbe ut denne måneden, før jeg kaster meg selv ut i det uvisse "drive for seg selv"-prosjektet, så gjør det mye å kunne finne roen her i dalen min.

Hva er du takknemlig for i dag?

Ønsker dere alle en flott dag, og håper at de som også har en tung dag, kan finne noe til glede, trøst og oppmuntring. Spesielt til dere, sender jeg varme tanker og denne blomsterbuketten.

Klem fra

WenChe