Velkommen til Livsgledestedet - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.



En stund siden jeg var innom her nå.....mye har skjedd og det begynner å bli en ramme rundt mitt framtidige liv.Det er mange prosjekter på gang, både når det gjelder kreativitet, og nytt bosted, som er basisen i mitt liv for at kreativiteten kan blomstre.Etterhvert som ting faller på plass vil det bli skrevet om alt dette, følg med her, her og her.

torsdag 10. februar 2011

Takk for det !


Jeg er så takknemlig for all snøen som kom i dag. For tenk - hadde ikke den lavet ned, hadde jeg ikke kunne bakset meg gjennom været. Jeg balet altså på aller verste vis med store snømengder både nedentil og fra oven, og så vel mer eller mindre ut som en muldvarp der jeg dro meg ned gjennom bakkene. Og tenk for en glede - jeg kom fram til et tomt busskur. For en velsignelse - jeg fikk ly og sitteplass nok til å kunne folde sammen paraplyen, puste ut etter ti minutter med ett steg fram og to tilbake.

For en god start på dagen !

Store snømengder gjør at kommunebudsjettet sprekker. Foto: NRK

Å være våken.....

Å holde seg våken når man er så trøtt at øynene detter igjen hele tiden er ekstremt vanskelig, sitter man behagelig f eks så er det ikke lenge før man våkner av at man sitter og snorker. Å være våken når man skulle ha sovet, derimot, kan avstedkomme både fortvilelse og frustrasjon. Man ligger i senga og gremmes over at livet er blodig urettferdig og at tankene som spinner rundt i hodet gjør best i å stoppe snarest mulig. Dette beskriver min situasjon denne natten, så jeg lurte på om det kanskje var en ide å finne på noe, sånn at de tikkende minuttene, som er sååååå lange, ikke fikk noen sjanse til å ta helt overhånd, i det minste ikke uten å gi meg litt ekstra tid.

Så jeg sto opp, og her sitter jeg, jeg har det ofte slik om nettene. Sovner som et lite barn om kvelden, nesten før jeg rekker å legge hodet på puta. Men utpå natten, ja jeg kaller det det, selv om det kanskje lir mot at vekkerklokka begynner å jobbe, så slår jeg øynene opp og blir fanget av søvnløshet med forræderiske tanker om alt jeg kan foreta meg. Det er da jeg skrider opp av senga som da ikke lenger er noe blivende sted og tusler ut på stua. Hvor jeg så blir resten av den natten. Bl a har jeg fått tid til å skrive dette blogginnlegget, samt en del andre ting.

Men nå kjenner jeg søvnen kaller, behagelig luller den meg inn i drømmeland. En time til å sove...zzzzzzzz