Vel overstått

Håper alle har hatt en fantastisk, deilig, aktiv, avslappende og solrik høytid. Sånn at dere skikkelig har fått nyte varmen og våren.

Nå er det på tide å se framover mot at våren skal bre seg ut mot maidagene som overveldes av farger mot grønt nyutsprunget løv.

For meg er dette den aller beste tiden på hele året, når nettene bare blir lysere og dagene lengre, og lysten til å gjennomføre ideer er på sitt aller høyeste. Vi kan pynte ordentlig til fest, vi kan nyte vårt glass på terrassen, eller noe skummende og kaldt ute i byen. Vi kan sverme og ha det romantisk med den elskede, og kjenne at det virkelig lever i kroppen. Vi kan se nytt liv, overflod av blomster og høre fuglekvitter i busker og kratt.

Å ja, det er godt å leve.

En kaotisk tilværelse

Rundt i en kaotisk tilværelse, et amøbelignende vesen flytende omkring, tilsynelatende på stedet hvil uten mål og mening. Joda, greit nok det, du gjør ikke noen fortred med det, men det kunne jo vært greit å snuse på hvordan det ville vært og være til stede, kjempe litt for det man kanskje kom til å tro på når man begynte å legge merke til sine omgivelser. Kanskje oppdage noe nytt som ga nytt håp til gele klumpen, kanskje fikk den sågar sans for det gode liv. Ble du stjerneskudd der oppe i det blå, så andre kunne se. Eller en liten blomst som alle bare måtte legge merke til fordi den var så vakker. Ja, ikke godt å vite, men i det minste ville man bety noe for andre. Og ikke minst for seg selv.

Forsetter er en god ting, bare man kommer i gang med dem. Sånn på siste fridag i Påsken, kommer tanker om prosjekter framover........vel de befinner seg foreløpig i hodet........jeg håper jeg skal få noen av dem ut og fram snart, Det gjenstår bare en prosess med å være til stede i eget liv.

Ciao

Å være eller ikke være

Hva er det å være?
Et spørsmål ikke alle tenker på til vanlig kanskje, noen lever sitt liv og har sine rutiner, og bare er, uten å stille videre spørsmålstegn ved det. Deres sorger og gleder kommer og går, man fødes og dør. Men før eller senere vil vel mer eller mindre alle av oss i det minste ha tenkt tanken en gang, iallefall innerst i lønnkammeret - hva som er meningen med livet, hvorfor er man akkurat nå her på jorden.
Har du tenkt på hvordan det ville vært å kunne være å forfølge den tanken et øyeblikk - kan det finnes noe mer ? Kan man virkelig være til stede, ta inn over seg den storheten som finnes rundt oss, naturen, universet, kanskje man til og med oppdager at man er forbundet i en helhet, at det finnes kilder vi kan hente krefter fra, finne det gode og spre det utover. Verden trenger virkelig det nå, den trenger deg, og du hjelper mye ved å finne deg selv. Finner du deg, kan du finne de andre rundt deg, du kan bidra i den store sammenhengen.
Så tenker du kanskje, det hjelper da ikke hva jeg gjør. Jo, sier jeg da, det hjelper, jeg er overbevist om at den ekstra omtanken, den varme klemmen, det gode ordet, var noe den du møtte og ga det til satte veldig stor pris på. Da kjenner du at du ER, både for deg selv og andre, med andre ord ekte LIVSGLEDE.

Så da er det bare å fortsette å dele.......Ha en fin Skjærtorsdag.

God Påske !!

"Your task is not to seek for love, but to seek and melt all the barriers within yourself that you have built against it."


Det stemmer det, Påsken står for døren og kjærlighetsbudskapet burde naturlig nok stå i sentrum når høytiden feires. Men døren er ikke alltid like høy, og porten så vid som iallefall jeg kunne ønsket meg, om jeg tenker nærmere over hvorfor vi feirer. Nestekjærligheten er etter min mening Bibelens hovedbudskap, og essensen i vår religion. Jesus selv blandet seg med dem som kanskje sto lavest på rangstigen i samfunnet, men i mange sammenhenger er terskelen høy inn til dem som burde vært der og gitt en hjelpende hånd.


Så smelt barrierene i hjertet, og ta imot den kjærligheten som finnes, og gi den ut igjen med rause hender. 


Ha en riktig god Påske alle sammen.

Når personligheten har rømt.

Har dere opplevd det noen gang ? Å glemme hvem dere er ? Jeg har iallefall det i mine usikre møter med andre mennesker. Spesielt når jeg var yngre, om jeg kan si at min ungdomstid varte til ca fylte 40. Jeg ble rett og slett stille, og ante ikke hva jeg skulle snakke om, og langt mindre hva jeg kunne spørre om, slik at fornuftig samtale med den andre parten var mulig. Pussig følelse å bli helt tom innvendig, akkurat som om jeg var kun et skall, som omkranset ingenting. Selvfølgelig var det ikke slik, jeg bestod fremdeles av omtrent samme materie som andre mennesker, men følelsen av avmakt var jammen ekte nok.

Det slår inn noen ganger ennå, i situasjoner da usikkerheten herjer med en stakkar og får det til å vrenges innvendig av spenning. Grusomt og nådeløst herjer dette uhyret med kroppen, og jeg vet ikke lenger hva som er opp og ned, høyre og venstre. Og prøver jeg å snakke, klaprer tennene som en spansk kastanjett i vill flamencodans. Endelig kommer kanskje stemmen litt fram, men det føles som den piper verre enn liten mus med halsesyke.

Ikke greit med følelser, gitt ! Ha en nervefri dag da, dere! Selv har jeg for lengst dratt for å finne personligheten min. ;-)

Positive mennesker

An old man once said ...There comes a time in life, when you walk away from all the drama and people who create it. You surround yourself with people who make you laugh, forget the bad, and focus on the good. So love the people who treat you right. Life is too short to be anything but happy. Falling down is a part of life, getting back up is living.

Dette kan være fine ord å huske på en tirsdag - jeg vet at mange sliter, at ikke alle har det like lett, men kanskje kan vi da som har det bra, og føler oss ovenpå, bringe lys og kjærlighet inn i disse menneskenes liv. Det skal ikke så mye til, kanskje bare et smil, et håndtrykk, eller en positiv kommentar. Dette kan bety en enorm forskjell -

Hverdagshelter

Alf Prøysen sa en gang han fikk en pris: "En må regne med alle de navnløse, ansiktsløse som har gått før en eller kommer etter som aldri får noen pris. Men som fortjener det så mye mer."

Salige Prøysen hadde et stort poeng der......Det finnes så mange som burde fortjent en pris. Hvis jeg skal framheve noen må det være alle de som har støttet meg og hjulpet meg fram i den tunge tiden etter jul, familie, venner og bekjente.

Kun ett ord er bra nok: TUSEN TAKK!

Lært av livet

Det er mye sannhet i dette diktet, det er ikke bare å stikke hodet i sanden, eller flykte.......og iallefall ikke fra seg selv. Å ikke kunne se noen i øynene, å ikke kunne være en del av sitt eget liv på godt og vondt, det vil til slutt tære en opp innenfra, og innhente personen som flykter.

Vinter og vår.....

Sol som varmer og en vinter på hell.

Vinteren er på mange måter på hell nå. Denne våren nytes som nysingel, og jeg kjenner at, yes, så riktig det er for meg. Det ble et annet resultat enn opprinnelig forventet, men det er ganske bra allikevel. Så jeg er glad for resultatet, noe annet ville vært veldig rart. Kanskje finner jeg den store kjærligheten igjen.