i meg har hatt og har fremdeles en meget framtredende rolle i mitt liv. Hun kan være leken og ha et lyst sinn, men for det meste er hun en forvirret liten skapning som er livredd for å bli avvist. Og hun er herskesyk! Om hun føler at hun ikke får nok oppmerksomhet så er hun så redd at hun får skikkelig vondt i magen. Hun settes helt ut av spill, skjelven og oppstilt med hodet inn til veggen borti en krok står hun, helt handlingslammet med tomhet i blikket. Hun føler seg ensom og forlatt og ikke elsket av en eneste i hele verden.
Hvordan kan dette ha seg ? Hvordan kan den lille jenta ha fått så stor innflytelse ? Jo, når hun var ca 13 år, skiltes hennes og pappaens veier. De fikk aldri lov til å utvikle et godt forhold til hverandre. Pappaen handlet sikkert etter de forutsetninger han hadde, og han handlet i den tro at det kanskje var best for jenta at de ikke hadde kontakt. Den lille jenta kom til å føle seg avvist i mange, mange år, og dette festet seg nok ekstra godt i kropp, sjel og sinn, og hun tok til å reagere med å føle seg avvist hver gang noen lot være å gi henne den oppmerksomheten hun ropte etter. Og hun ropte høyt, bare det at ingen hørte henne, men de kunne jo heller ikke vite at hun ropte så høyt, fordi hun viste det jo ikke. Hun ropte inni en kropp som ikke hørte, som ikke ville ta henne inn og behandle henne med kjærlighet, fordi den ikke visste bedre, og ikke forsto sammenhengene.
Kroppen er min, og det har tatt meg rundt 50 år å forstå sammenhengen mellom forholdet til pappa og forholdet til andre menn. Jeg har trodd det skulle være slik, jeg har tiltrukket meg menn som ikke gir bort så mye oppmerksomhet, kanskje fordi de rett og slett ikke forstår at jeg trenger mer, fordi jeg ikke gir uttrykk for det.
Denne lille jenta skal nå få min kjærlighet og min oppmerksomhet, og få lov til å være et ubekymret barn uten ansvar for et voksent liv. Jeg lar henne leke og le, og nå overtar den voksne styringen, jeg er tross alt eldre og mer klok enn henne. Jeg skal bestemme heretter.
Kjære Veslejente, spring bort i blomsterengen og nyt solskinnet i ditt hår. La sommerfugler leke seg rundt dine nyplukkede prestekrager, og la undringen over de små ting bare skylle inn over deg.
Du er elsket lille venn !
