Min angst og min utbrenthet er utløst av mange års påvirkning utenfra, maktmennesker, etater, dødsfall, samlivsbrudd, osv osv, og utløsende faktor er ganske sikkert den jobben jeg har hatt de siste åtte årene. Selvfølgelig er mine egne valg sterkt framtredende midt oppi alt dette, ved at flink-pike-syndromet slo til for fullt og bidro til at jeg aldri har sagt nei til noen eller noe, og bare spede forsøk på det samme det siste året, da jeg forsto at jeg faktisk hadde møtt en vegg i livet mitt.
Jeg har vært gjennom livskriser tidligere, og reist meg igjen, men forskjellen mellom da og nå er at jeg faktisk har valgt å komme helt vekk fra livssituasjonen jeg var i, snu ryggen til og gå motsatt vei. Jeg innser også at jeg må gripe problemene an på en annen måte, gi meg selv tid og rom for å heles. Mine nye omgivelser er bare rammen rundt endringene som trengs, og det føles godt.
Det finnes mange som ligger igjen i mitt "gamle" liv kanskje med mange spørsmål og sinne/frustrasjon over at jeg ikke ønsker kontakt. Jeg vet også jeg burde avsluttet mitt arbeidsforhold på en mer verdig måte, men kroppen sier stopp. Jeg velger min helse, framfor å gå mer på akkord og ta hensyn til andres ønsker og behov.
Her er min startgrop, her skal min helbredende vei begynne, og denne gangen skal jeg, jeg er fokusert og målrettet, og har ikke til hensikt å stoppe halvveis denne gangen, det skylder jeg meg, og mine omgivelser. Jeg skal tilbake til livsgleden, og kanskje kan jeg bidra med hjelp til andre som sliter med små og store problemer underveis, vi kan være hverandres hjelpere.
Denne bloggen vil være min journal (skal skrive om andre ting også, altså), og boka er mitt første verktøy.
På veien skal jeg også bruke litt tid på tidsplanlegging og nettverk, men det kommer etterhvert. Jeg har også meget gode hjelpere, og i tillegg til min familie, ønsker jeg å takke til min gode venninne, som bidrar med god coaching og konkrete planer. Hun vet selv hvem mener.
