Ikke helt i form....

.......heldigvis "bare" fysisk syk, hodepinen vil ikke slippe taket i dag. Da er det godt å bare sitte tilbakelent under dyna og slappe fullstendig av, og finne trøstende ord på Facebook innimellom de sovende øktene.

Jeg får håpe jeg er frisk i morgen, fordi jeg faktisk har lyst til å gå på jobb og få utført mine daglige oppgaver der. Begynner å bli veldig mye bedre av det jeg har slitt med de siste månedene, det hjelper å ta meg selv på alvor og kjenne etter hva som fungerer for meg.......

The Four Seasons, Spring : GRIEG Peer Gynt, The Morning

Kokong

Er det ikke rart dere, at noe man tror man aldri kommer ut av plutselig forsvinner i intet ? Poff.....borte.......etter å ha vært inntullet i et tåkete, tett ullteppe i flere måneder, så plutselig letter alt og man kjenner seg så levende at man nesten sprekker av glede........

Munnviker som vender oppover igjen, øyne som ser utover istedenfor innover, og et snakketøy som virker på interessen for andre, og ikke bare brukes til å fremme egoets selvopptatthet.

Fantastisk! Jeg har ikke flere ord......

Beslutningsvegring.....

"Det går ikke an å bestemme seg for å være lykkelig. Lykke er den gode bivirkning av andre gode beslutninger." Ukjent


Seiler litt med nordavinden fra alle kanter i dag.....har litt problemer med å finne den helt store gleden, så jeg klør meg litt i hodet for å finne ut hvilke gode beslutninger jeg skal fatte i dag.
 
Jeg skriver derfor litt i "dagboken" min, i håp om at noe dukker opp, slik at jeg kan slutte å vegre meg mot å beslutte......
 
Hmmmm, la meg nå se.......hva er egentlig lykke? Ja, for meg akkurat i dag tror jeg det må være at sola skinner, og at det er varmere i været. Det er så herlig med vår. Jeg er takknemlig for min lille familie, for kjærligheten jeg opplever i livet mitt og for alle gode venner som bryr seg, og som jeg kan få lov å bry meg om.
 
Jeg tror jeg skal smake litt mer på disse tankene i dag, tror det kan være nok akkurat nå. Forresten, dette bildet var til inspirasjon.....
 

 

Ikke.....

"Ikke utlever deg!" sier de. "Det blir altfor personlig," sier de.
Noen synes kanskje det blir for nært,
er det noe i deres egne såre, mørke sider som ubehagelig og ubeleilig dukker opp?

De samme "noen" synes nemlig også at de kan bestemme,
hva andre skal si og gjøre,
de har meninger om mangt,
om andres gjøren og laden.

Jeg er ikke redd for alle mine sider,
jeg har fått dem fram i bevisstheten,
jeg står for den jeg er, både i glede og sorg,
og i min vare sårbarhet.

Jeg er et menneske, vet dere.