Utladet til oppladning

Nå har jeg for mye å gjøre, og når alt er litt kaotisk i hodet, fordi jeg kanskje ikke har vært så flink til å planlegge, så lades jeg rett og slett litt ut.

Batteriet er flatt, siden jeg har brukt mer enn jeg har klart å fylle på. Det er så mange baller i lufta, og jeg klarer dessverre ikke helt å planlegge og strukturere tiden min.

Det er da jeg trenger timeout, en halvtime i stillhet som er bare min. Jeg blar opp i visdomsordblokken min og finner følgende ord for dagen:

"Vi burde alltid ha den stillheten i oss som står åpen og lyttende mot evigheten."

Oi, der var det visst noe som traff meg, stillhet til refleksjon ja. Så da sitter jeg her, med lukket dør og tanker på vent......

Jeg kjenner faktisk at skuldrene senker seg, bare jeg finner laderen min nå, så.......

Gammel kjærlighet ruster ikke......

Denne sensommeren og høsten vil være en tid jeg aldri kommer til å glemme. Kastet inn i krefter som jeg bare kunne drømme om fantes, aldri hadde vel jeg tenkt at skjebnen skulle ha en sånn finger med i spillet.

Det startet med gjenopprettelsen av et vennskap, behov for avklaring og gjennom det kom de dype samtalene. Hver kveld ble det skrevet mailer, og vi skjønte vel begge hvor det bar, selv om det kanskje ikke kunne sies noe før vi kunne møtes.

Møtet kom fortere og endte mer uventet enn iallefall jeg hadde planlagt. Turen over fjellet ble lengre enn normalt, vi kunne fortsette samtalen fra mail og chat, og merket vel fort at kjemien og den gode tonen fortsatte.

Så kom lørdagen, med polsen.....denne dansen jeg ikke hadde danset på mange, mange år. Vi kom inn i en samstemthet som satt som et skudd, og det var da jeg kjente at jeg kom hjem. Etterpå har jeg vært hjemme hele tiden, og vennskapet det startet med har nok utviklet seg videre......skjebnen som grep inn i livet, smiler fornøyd. Vi har fortsatt der vi slapp, og har egentlig aldri vært fra hverandre, tankene og følelsene har bygget en solid bro over tiden. Så da befinner vi oss i evigheten, svevende rundt blant stjerner som sakte sender sitt lys mot jorden........I hjertet er avstander små......

En vanlig dag

"Hvor nydelig en vanlig dag kan bli når godheten rører ved den."

Jeg har en blokk på kontorpulten min med sitater for hver dag gjennom hele året. Det er ikke noe årstall, bare datoer. I utgangspunktet var det mamma som fikk den av sin bestevenninne, og jeg arvet den, og jeg bruker den ganske aktivt, iallefall når stemmen/intuisjonen min sier at jeg skal ta en titt.

Når godheten strømmer gjennom oss, så er det en utrolig fin følelse som setter seg i kroppen. Vi blir vakre av godhet, og dagen rundt oss blir vakker, når vi kan vise hverandre kjærlighet.

Mer enn det trenger jeg i grunnen ikke si......

Prosjektledelse

Hei alle sammen,

det er en stund siden jeg var inne her nå, faktisk 25.7.2011. Sjokket begynner å avta, reaksjonene blir litt mindre og hverdagen gjør igjen sitt inntog i heimen.

Skjønt hverdag, ikke skjønner jeg akkurat nå hvordan jeg skal få tiden til å strekke til, med så mange baller i lufta, men det presser meg nådeløst inn i struktur og planlegging. Jeg er visst eslet til å lære på den harde måten......da blir det iallefall gjort noe.

Et av de største prosjektene nå, er at jeg setter meg på skolebenken igjen, med nettopp......prosjektledelse. Det er noe jeg har hatt lyst til i flere år, noe jeg tror jeg kan ha så stor nytte av, både i min vanlige jobb, og i alle de situasjoner hvor jeg kaster opp en ball, og skal prøve å ta den ned igjen. Kanskje prosjekttankegang, da kan hjelpe meg med å komme gjennom og fullføre ?

Akkurat nå holder jeg på med et introduksjonskurs om studieteknikk, uvant å sette seg ned å lese igjen, men det er helt nødvendig for å komme gjennom, og nå koster jo dette litt også, så nå MÅ jeg gjennomføre.

Nei, jeg får vel vende tilbake til bøkene. Og så må jeg ta en prat med dem hjemme om fordeling av husarbeidet, og hva som må gjøres.

Ciao, snart tilbake for å orientere om hvordan dette går etterhvert. Her skal det jammen bli noen saftige beskrivelser av hvordan det er å være student, mor, husmor, dyrke kjærligheten, være sammen med venner, har attenhundre baller i lufta, og ja, alt det der dere vet er nødvendig for å ha et nogenlunde velordnet (??) liv.....ser bare for meg noen kollisjoner, om jeg ikke kan få alt dette inn på skinner som går i samme retning.

Sorgens time

"Jeg vil kalle deg til glede,
jeg vil kalle deg til savn.
Du må legge verden bak deg,
men du skal styrkes i mitt navn."
skriver Gregers Lundh

et sted 25. juli. Altså dagen i dag.

En dag for dyp sorg, idet det begynner å gå ordentlig opp for oss i all sin gru det som har skjedd. Dyp fortvilelse, med de mange hvorfor. Hvorfor kunne dette skje ? Hvorfor drepes barn og unge ? Hvorfor kan noen gjøre noe så nådeløst, og meningsløst ? Ingen har noe svar, ingen vil noensinne få noe svar. Vi ønsker oss svar, men det er taust. Vi må lage våre egne....jeg håper vi kan lage svar som trøster oss, som gir oss litt  fred midt i all redsel og smerte. Vi trenger denne freden, da vi ellers kan få inn en dump redsel som sitter dypt i oss. Vi kan ikke bli redde, da reagerer vi akkurat slik som ønsket, vi må kjempe kampen, kjempe for å holde oss flytende. Derfor kjære venner, nøl ikke med å vise din kjærlighet, med å vise din omsorg, for din kjære, dine barn, din familie, dine venner. Fortell dem at du er glad i dem, fortell dem at du bryr deg om dem, og at du ikke vil være uten dem. Dette er viktig, for at vi skal holde sammen, holde våre hender samlet i sorgen. Jeg ber dere, ikke nøl, tilgi din fiende, være sammen med din venn, ikke la noe være usagt i kampen mot det onde, la lys og kjærlighet fylle hjertene, la universet flomme inn i deg og gi deg varme og håp.

Fred være med dere alle.