En vanlig dag

"Hvor nydelig en vanlig dag kan bli når godheten rører ved den."

Jeg har en blokk på kontorpulten min med sitater for hver dag gjennom hele året. Det er ikke noe årstall, bare datoer. I utgangspunktet var det mamma som fikk den av sin bestevenninne, og jeg arvet den, og jeg bruker den ganske aktivt, iallefall når stemmen/intuisjonen min sier at jeg skal ta en titt.

Når godheten strømmer gjennom oss, så er det en utrolig fin følelse som setter seg i kroppen. Vi blir vakre av godhet, og dagen rundt oss blir vakker, når vi kan vise hverandre kjærlighet.

Mer enn det trenger jeg i grunnen ikke si......

Prosjektledelse

Hei alle sammen,

det er en stund siden jeg var inne her nå, faktisk 25.7.2011. Sjokket begynner å avta, reaksjonene blir litt mindre og hverdagen gjør igjen sitt inntog i heimen.

Skjønt hverdag, ikke skjønner jeg akkurat nå hvordan jeg skal få tiden til å strekke til, med så mange baller i lufta, men det presser meg nådeløst inn i struktur og planlegging. Jeg er visst eslet til å lære på den harde måten......da blir det iallefall gjort noe.

Et av de største prosjektene nå, er at jeg setter meg på skolebenken igjen, med nettopp......prosjektledelse. Det er noe jeg har hatt lyst til i flere år, noe jeg tror jeg kan ha så stor nytte av, både i min vanlige jobb, og i alle de situasjoner hvor jeg kaster opp en ball, og skal prøve å ta den ned igjen. Kanskje prosjekttankegang, da kan hjelpe meg med å komme gjennom og fullføre ?

Akkurat nå holder jeg på med et introduksjonskurs om studieteknikk, uvant å sette seg ned å lese igjen, men det er helt nødvendig for å komme gjennom, og nå koster jo dette litt også, så nå MÅ jeg gjennomføre.

Nei, jeg får vel vende tilbake til bøkene. Og så må jeg ta en prat med dem hjemme om fordeling av husarbeidet, og hva som må gjøres.

Ciao, snart tilbake for å orientere om hvordan dette går etterhvert. Her skal det jammen bli noen saftige beskrivelser av hvordan det er å være student, mor, husmor, dyrke kjærligheten, være sammen med venner, har attenhundre baller i lufta, og ja, alt det der dere vet er nødvendig for å ha et nogenlunde velordnet (??) liv.....ser bare for meg noen kollisjoner, om jeg ikke kan få alt dette inn på skinner som går i samme retning.

Sorgens time

"Jeg vil kalle deg til glede,
jeg vil kalle deg til savn.
Du må legge verden bak deg,
men du skal styrkes i mitt navn."
skriver Gregers Lundh

et sted 25. juli. Altså dagen i dag.

En dag for dyp sorg, idet det begynner å gå ordentlig opp for oss i all sin gru det som har skjedd. Dyp fortvilelse, med de mange hvorfor. Hvorfor kunne dette skje ? Hvorfor drepes barn og unge ? Hvorfor kan noen gjøre noe så nådeløst, og meningsløst ? Ingen har noe svar, ingen vil noensinne få noe svar. Vi ønsker oss svar, men det er taust. Vi må lage våre egne....jeg håper vi kan lage svar som trøster oss, som gir oss litt  fred midt i all redsel og smerte. Vi trenger denne freden, da vi ellers kan få inn en dump redsel som sitter dypt i oss. Vi kan ikke bli redde, da reagerer vi akkurat slik som ønsket, vi må kjempe kampen, kjempe for å holde oss flytende. Derfor kjære venner, nøl ikke med å vise din kjærlighet, med å vise din omsorg, for din kjære, dine barn, din familie, dine venner. Fortell dem at du er glad i dem, fortell dem at du bryr deg om dem, og at du ikke vil være uten dem. Dette er viktig, for at vi skal holde sammen, holde våre hender samlet i sorgen. Jeg ber dere, ikke nøl, tilgi din fiende, være sammen med din venn, ikke la noe være usagt i kampen mot det onde, la lys og kjærlighet fylle hjertene, la universet flomme inn i deg og gi deg varme og håp.

Fred være med dere alle.

Veslejenta

i meg har hatt og har fremdeles en meget framtredende rolle i mitt liv. Hun kan være leken og ha et lyst sinn, men for det meste er hun en forvirret liten skapning som er livredd for å bli avvist. Og hun er herskesyk! Om hun føler at hun ikke får nok oppmerksomhet så er hun så redd at hun får skikkelig vondt i magen. Hun settes helt ut av spill, skjelven og oppstilt med hodet inn til veggen borti en krok står hun, helt handlingslammet med tomhet i blikket. Hun føler seg ensom og forlatt og ikke elsket av en eneste i hele verden.

Hvordan kan dette ha seg ? Hvordan kan den lille jenta ha fått så stor innflytelse ? Jo, når hun var ca 13 år, skiltes hennes og pappaens veier. De fikk aldri lov til å utvikle et godt forhold til hverandre. Pappaen handlet sikkert etter de forutsetninger han hadde, og han handlet i den tro at det kanskje var best for jenta at de ikke hadde kontakt. Den lille jenta kom til å føle seg avvist i mange, mange år, og dette festet seg nok ekstra godt i kropp, sjel og sinn, og hun tok til å reagere med å føle seg avvist hver gang noen lot være å gi henne den oppmerksomheten hun ropte etter. Og hun ropte høyt, bare det at ingen hørte henne, men de kunne jo heller ikke vite at hun ropte så høyt, fordi hun viste det jo ikke. Hun ropte inni en kropp som ikke hørte, som ikke ville ta henne inn og behandle henne med kjærlighet, fordi den ikke visste bedre, og ikke forsto sammenhengene.

Kroppen er min, og det har tatt meg rundt 50 år å forstå sammenhengen mellom forholdet til pappa og forholdet til andre menn. Jeg har trodd det skulle være slik, jeg har tiltrukket meg menn som ikke gir bort så mye oppmerksomhet, kanskje fordi de rett og slett ikke forstår at jeg trenger mer, fordi jeg ikke gir uttrykk for det.

Denne lille jenta skal nå få min kjærlighet og min oppmerksomhet, og få lov til å være et ubekymret barn uten ansvar for et voksent liv. Jeg lar henne leke og le, og nå overtar den voksne styringen, jeg er tross alt eldre og mer klok enn henne. Jeg skal bestemme heretter.

Kjære Veslejente, spring bort i blomsterengen og nyt solskinnet i ditt hår. La sommerfugler leke seg rundt dine nyplukkede prestekrager, og la undringen over de små ting bare skylle inn over deg.

Du er elsket lille venn !

Kjærlighet

Kjærligheten er en rar ting, den dukker plutselig opp som en vårflom i april, og fester seg i kroppen som ville fossestryk. Jeg må si jeg blir litt satt ut, dette er krefter som ikke ser ut til å kunne temmes, og kommer det en roligere periode mellom bølgene, så danser bekken allikevel klukkende av gårde uten tanke på å skulle stoppe opp og se hva dette er. Da er det vel bare å følge med da ?