Opptreden på livets scene

Jeg synes det er veldig hyggelig å få lov til å framføre det jeg skaper. Blir bedre og bedre etterhvert som sceneskrekken slipper taket, så jeg slipper å stå der skjelven i knærne og helt tørr i munnen. Jeg kan begynne å se publikum i øynene, noe som vel egentlig er helt nødvendig.

Det er spennende tider framover, jeg har fått et par invitasjoner til å opptre og det det er bare så flott at noen har lyst til å høre på.

Jeg gleder meg iallefall stort......

Livsveven

Jeg fokuserer sterkt på livsgleden, optimismen, det positive, om det å tenke på de gode tingene. 

Dette høres fint og flott ut, sier mange, men kan det ikke bli for mye av det gode ?

Jeg har stor forståelse for denne vinklingen, at ikke alle mennesker er i en slik livssituasjon at de klarer å se noen glede.

Min livsglede kan ikke eksistere uten å ha vært i skyggenes dal, uten å ha opplevd sterk sorg og smerte. Min glede vandrer alltid sammen med det triste, men dermed kan jeg jo også snu på det og si at det vonde alltid vandrer sammen med det gode, det er sorgtung glede og gledesfylt sorg.

Jeg hadde aldri klart å reise meg uten tro på livsgleden, uten et lys bak skyene, når jeg tumler ut av tunnelen. For meg er dette ren medisin, og etter som jeg har gått på denne veien har jeg jo opplevd at det gjør noe med meg, som menneske, som medmenneske.

Så jeg vil si til alle som har tungt å bære, akkurat nå, dette sekundet, prøv et lite øyeblikk å tenk på noe som gjør deg glad. Start med et godt minne, eller en blomst......det må da være vakkert for alle, det trenger ikke være vidløftige tanker, bare et lite spor. Kjenn hva det gjør med deg, kanskje har du lyst til å se en ny blomst akkurat i dag ? Prøv å få gjort det, kanskje har du da fulgt et annet spor ?

Så fint.......kanskje en sånn opplevelse en gang i uka ? Er det uoppnåelig ? Kanskje en gang i måneden da ?

Og kanskje har du nettopp en livsgledeperson i din nærhet, kanskje du kan spørre om litt hjelp ?

En gang i livet skulle jeg klare meg helt alene, helt til skallet sprakk og jeg lå der, såret og handlingslammet. Da innså jeg at jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte gå den for meg lange og tornete veien og fortelle noen andre om hvordan jeg hadde det. Og sakte, men sikkert skjedde det en snuoperasjon i hodet mitt.

Og jeg kunne starte på ferden mot livsgleden.......og her er jeg.

Å være noe

Det er så vanskelig å være noe for alle .
-Derfor er jeg noe for meg selv...:-)

Dette sitatet er essensen i det å bety noe......for seg og for andre......Vi kan ikke klare å strekke oss i alle retninger hele tiden, vi må også samle oss i oss selv.....hente påfyll, hente styrke til å kunne gi av seg selv.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, men det er som med alt som skal skapes, man trenger insprasjon.....og det har jeg følt meg litt tom for den siste måneden.

Men så glimter det til, og da må jeg jo passe på.

Ha en flott dag alle, så skal jeg prøve å være noe både for meg selv og dere framover.

Klem

Fornøyd med det jeg har

"Hvis du ikke kan være tilfreds med hva du har fått, vær takknemlig for hva du ikke har fått."

Dette sitatet leste jeg i dag. Jeg fant det et sted den dagen D-dagen var et faktum. Og jeg hører et budskap her - for meg betyr dette nå å være fornøyd med det jeg har, fornøyd med livet jeg har.

Nå mangler jeg bare en kjæreste, så er alt komplett. Men han dukker opp.....that's for sure:-) <3

Som man roper i skogen

"Som man roper i skogen, får man svar" heter et gammelt ordtak.....
Jeg har ofte filosofert over at det enkelte dager ser ut som om mennesker du møter, kommer deg i møte......mens andre dager kan være stikk motsatt......

Det er da jeg begynner å tenke......ikke på alle de andre og lure på hvorfor de er sånn som de er......nei, på meg selv.....hva er det jeg roper ut, som ikke faller i smak hos andre........

Jeg har erfaring med at om man plages med noe eller tenker negativt om noe, så vises det på utsiden......i blikket, i måten man ter seg på.......og så støter man på en måte fra seg dem man møter............greit nok om man vil være i fred.......men om man ønsker kontakt med andre.....ja da må man kanskje gjøre noe med sine egne holdninger.......

Mange sier at det ikke er så lett, og jeg skjønner på en måte at det kan være et ork å komme seg ut av situasjoner som føles vonde........og det er jo ikke slik at vi alltid aktivt må gjøre noe selv for å få få støtte og omsorg. Jeg snakker i denne sammenhengen om hverdagsmukkingen.......hvor vi med et tungt sukk står opp og kjenner at denne dagen, den blir dårlig den !!

Hva vet vel jeg om dagen i dag ? For alt jeg vet, kan det bli min siste dag her på denne jorden........da gjelder det om å holde sitt regnskap litt i orden, ha pluss på kontoen for godhet, glede og ekte omsorg.......

Ha en fin tirsdag alle !!