For å få til forandring er jeg kanskje nødt til å stikke nesa utenfor der jeg synes det er behagelig å være, utenfor komfortsonen. Jeg har hatt det greit der jeg har vært, men så har jeg oppdaget at livet glipper vekk mellom fingrene mine, som sandkorn i et timeglass renner det bort. Og så er det ennå så mye jeg har lyst til, jeg vil ha mål, jeg vil få til noe. Ja, men da må jeg våge å gjøre noe jeg kanskje ikke har gjort før, eller gjøre det på en annen måte. Alle unnskyldningene jeg har hatt, all passiviteten, alt må bort! Flyte vekk og bort, for å gjøre plass til rent vann og nye krefter. Kjære hjerne, for at du skal kunne hjelpe meg, må jeg få hjelpe deg en måneds tid. Jeg må få ta over og styre deg i riktig retning, når du tror på meg, kan du få slippe til.