Finne meg sjæl

På tide å finne igjen min kreative side.....jeg har jobbet riktig hardt i to dager nå for å komme litt ut av tåkeheimen jeg har vært i lenge. Riktig godt at tåkelandskapet har fått en annen form og jeg kan se klarere enn på lenge hvem jeg er. Men jeg kjenner at det trengs en opprydning, det må defineres nye mål, og livsområder og interesser må tas fram igjen. Da får jeg vel teste ut coaching-opplegget mitt på nytt og da, greit med en skjematisk gjennomgang av topplokket når jeg først skal ta jobben.

Og når jeg deler med dere andre der ute, må jeg jo gjøre grundig research, og det hjelper på konkretiseringen.

Så da setter jeg vel i gang da, første innlegg i morgen må bli litt om opplegget tror jeg :-)

Ha en riktig fin natt alle, og kos dere med livet og med dere selv. Husk at "Uten deg er du ingenting".

I natten

Sitter i natten og kan nyte å være oppe......

for i morgen er det ennå fri.......på selveste mandag, sånn at uken ikke starter før tirsdag :-)

Mine nattlige vandringer er det ikke så mange av...hvem kan det med jobb fra åtte til fire ? Hver dag ?

Men altså akkurat nå, i natt, har jeg denne muligheten......med redusert hjernekapasitet (jeg er tross alt LITT trøtt) riktignok, men med pågangsmot......det er bedre enn ingen bevegelse......så har jeg hostet opp noen ord her i bloggen....står jo at jeg skal blogge om alt og ingenting......

Jeg har en tendens til å gjøre ting litt "spredt", akkurat som livet mitt er.....oppdelt i rom.....nå er det dikt, musikk og internett på en gang....hjemmesider og blogg og jeg vet ikke hva......og så merker jeg at det ikke er sååååå lett å skrive om alt og ingenting...selv om jeg skulle tro at det siste er ganske greit.....men det er kanskje det vanskeligste av alt.......

Kanksje det er lettere å seile inn i en drøm akkurat på denne tiden av døgnet.....

Prosjekt Åsmund Sveen - Dypdykk i en var sjel

Hvor glemt kan en forfatter bli ?

Veldig glemt er jeg redd.....Det har jeg oppdaget når det gjelder Åsmund Sveen, den store forfatteren fra Elverum i sin tid, regnet som en av de store i Norge hva gjaldt innhold, form og språk.

Mitt første møte, eller antydning til møte, skjedde på begynnelsen av 80-tallet. Min interesse for folkemusikk hadde blitt vekket, og jeg hadde fått det for meg at jeg skulle delta på Landskappleik, og at jeg måtte finne materiale fra Elverumstraktene. Det var da jeg hørte Eli Storbekken synge "Anne på Buen" på radio, med tekst av Åsmund Sveen fra Elverum. Teksten var fin, det var noe med den som ga mening.

Men mitt første ordentlige møte var da jeg åpnet boka "Andletet" og leste teksten til "Vaken og ventande", med en tekst som var så overveldende, så velskrevet, og med rytme og enderim, og bruk av bokstavrim på en meget elegant måte. Og så innholdet, hva som skjer når vårens krefter bryter fram både i naturen og i vårt indre, for en skapelsesberetning, for en skildring av naturkreftene. Umiddelbart dukket en melodi opp i hodet, den første melodien jeg noensinne har skrevet.

Dette var i 2002, og svangerskapet har vart i 8 år. Barnets vekst har bestått i tilførsel av mere næring i form av flere melodier, et meget hyggelig vennskap med Snefrid og Ragnar i Kultursalongen, og et egnet sted til framføring. Derfor er det ekstra hyggelig at Snefrid og Ragnar nå har kastet seg rundt og laget markering i forbindelse med at Åsmund Sveen ville fylt 100 år 28. april, jeg synes det er så utrolig flott å få være med å bidra, og hylle en forfatter som har så til de grader plass i mitt hjerte.

Jeg kommer med mere informasjon om den videre jobbingen.....det er ennå 3 uker til opptreden.

Hvileskjær

For en sjelden gangs skyld tok jeg toget til jobben forrige fredag. Jeg studerer menneskene rundt meg, og tenker på hvor forskrekkelig travelt en del har det. Og dette toppet seg idet jeg gikk av bussen og skulle over veien til jobben. Jeg jobber på et sted hvor det er mange som skal inn på området til samme tid. Det var bare det at vi måtte vente på grønt lys. Det er mange ulike måter å komme seg over veien på i en sånn situasjon......noen ser ikke, og bare går, mens andre ser, og bare går......jeg la spesielt merke til en mann som trykte og trykte på denne knappen som skulle gi grønt lys.......han ble nesten desperat til slutt, og det bredte seg et panisk uttrykk i ansiktet, inntil det endelig ble såpass klart at han også kunne gå. Selv sto jeg og ventet til det ble grønt, og kom til å tenke på at jeg jammen er takknemlig for at jeg har anledning til å stoppe opp og vente, jeg kan ta meg en pustepause, og kanskje få en glimrende ide......eller bare bruke øyeblikket til å trekke pusten ekstra godt og kjenne at jeg lever, her og nå.......ja, ta et riktig hvileskjær.....

Håper du prøver det samme neste gang du venter på grønt lys.....eller venter på buss eller trikk, eller rett og slett er i farta......

La fortid være fortid

Jeg hørte om et menneske med store problemer i livet sitt i dag. Vedkommende sa noe om at man aldri kom videre fordi noen hele tiden skulle ta opp personens fortid. Jeg kom til å tenke på at dette er det jammen noe i, og kanskje tenker vi ikke over det i det hele tatt, fordi vi er vant til at slik skal det være.

Jeg fant plutselig ut at det kanskje hadde vært en ide å virkelig gripe fatt i personens nåtid. Fortiden er historie, kanskje ligger den der som et bakgrunnsteppe og gir oss forståelsen av hvorfor ting er som de er, ja, men la det samtidig være noe som dekker til fortiden litt, noe vi vender ryggen til.

Vend ryggen til fortiden, og se framover......det er kanskje litt skummelt der ute, men du trenger egentlig ikke vandre for langt ut i framtiden heller, bare være her og nå. Du kan egentlig tenke på dagen i dag, det er kanskje nok det.

Kan hende hjelpen skulle settes inn på dette med å få sortert sine tanker, finne sine livsområder, og undersøke sin nåtid.

Du blir jo på en måte det du tenker.